BLOMSTERBARNET

God søndag: Little people in the city

2011-10-09T18:07:00.000+02:00

Gammel og mainstream

2011-08-21T23:14:00.001+02:00

Før var jeg sytten år. Nå er jeg tjuetre år. Før brydde jeg meg ikke om jeg tapte eller vant.

Kanskje med unntak av Yatzy. Der ville jeg vinne bare for å bevise at det faktisk ikke er en tilfeldighet hvem som vinner i Yatzy. Jeg er kjempegod i Yatzy. Jeg burde begynne å føre statistikk for å bevise det. Og Ludo. Sophie synes jeg er barnslig som ikke lar henne vinne i Ludo, siden hun er minst. Men jeg kan ikke noe for at jeg alltid får seks og kan bygge mange høye tårn.

Men det er samme for meg om Norge vinner fotball-VM eller ei. Det er vel hyggelig for noen andre å få vinne? Hva så om jeg ikke ble rakettforsker?Jeg var egentlig ikke var så interessert i matematikk og fysikk. Må jeg egentlig ha noen mening om Israel-Palestina-konflikten? Er det liksom lov å være litt care?

Nå for tiden vil jeg vinne. Jeg vil være best og jeg vil vite alt. For å kunne ha en mening om alt. Og det er festlig. For jeg hater folk som har meninger om alt. Herregud, det er så slitsomt med sånne politiske spirer som kan litt om samfunnet vi lever i, og på død og liv må fortelle meg hva de mener om det. Jeg er fornøyd så lenge ikke skatten på importvarer blir så høy at nettshopping er poengløst.

Jeg vil være smartest. Og ha lengst hår. Og spise sunnest. Og være flink på jobben. Og være mest mulig sosial på fritiden. Og lese interessante bøker på bussen. Og bære handleposene til de gamle damene som bor i eldreboligene på Solvik. Det høres ut som et flink pike-syndrom. Men det er det ikke. Det ville vært passe kleint.

Jeg tror jussen har den effekten på mange. Alle er så opphengt i å få toppkarakterer og de beste jobbene og den beste CVen. Ideelt sett skal de ha et etternavn som matcher jobben også. Ikke rent sjeldent har det skjedd at folk har trodd jeg var en Thommessen. Men jeg er jo en Thomassen fra Larvik. Forholdsvis ordinær. Ikke adelig. Foreldrene mine er verken advokater eller leger. Men fine for det.

Det slo meg for ca. fire dager siden at jeg ville vinne. Da jogget jeg rundt på tredemøllen på Centrum Athletica, ved siden av en gutt med XL-muskler vakuumpakket i en gjennomsiktig, hvit XS-treningstrøye. Hvis han kunne holde på i samme løpetempo i det evinnelige, kunne jeg det også. Så vi jogget. Og jeg vant. Han gav seg etter en halvtime. Muligens fordi han ikke visste at vi hadde en konkurranse gående. Urutt, spør du meg. Men jeg latet som om jeg vant, og det likte jeg.

Nå som jeg vil vinne alt betyr det at jeg også vil vinne på eksamen. En pakke kjeks til den som sitter lengst på lesesalen. Dobbelt kaffe på Kaffebrenneriet til den som kommer først. To ekstra alkoholenheter på lørdag til den som er på treningssenteret minst tre ganger i løpet av uken. Deli-boller med sjokolade på fredag til den som faktisk husker hva straffeprosessboken går ut på. Enn så lenge er jeg i en øvingsfase når det gjelder lesesalen, men det kommer seg. Under tre måneder til eksamen. (Og juleferie, skal nevnes.)

To ganger i løpet av 2011 har jeg måttet stille to frustrerte gutter spørsmålet om hvordan de ønsket å fremstå utad. En unødvendig moralpreken ettersom jeg hverken er mor Theresa eller Mahatma Gandhi. Men det er jo opp til en selv om en har lyst til å fremstå som en idiot eller ikke. Prøver å stille meg selv det samme spørsmålet med jevne mellomrom. Men det er så vanskelig å vende det andre kinnet til og være perfekt. Man har så lyst til å lage litt bråk i blant.

Kanskje det er sunt å være litt dum i blant. I morgen skal jeg vinne på lesesalen kl. 08. Og så skal jeg tape på Deli De Luca for 30 kroner.

2011-05-14T00:17:00.002+02:00

Everybody

loves

you

when

you're

dead.

2011-04-01T23:37:00.002+02:00

Det var bare en aprilspøk

at jeg ikke hilste tilbake

da du sa

hei i trappen,

men heller slang på meg et

påtatt,

sarkastisk

smil

med sammenbitte tenner.

Hei.

Dog, jeg lurte litt på

om hele du var en aprilspøk

da du etter tolv minutter hadde løftet vektene ti ganger;

fem på hver side,

- for deretter

å ha en elleve minutters

pause

for å betrakte deg selv i speilet rett opp og ned uten å foreta deg annet.

Men nei.

Du er jo ikke

alene

om det.

Just because you feel good.

2011-03-20T23:03:00.000+01:00

På søndager liker jeg å høre på søndagslisten min på Spotify og balansere på pilatesballen. Hver søndag kommer det en ny sang inn på søndagslisten min. Forrige søndag var det Coeur de Pirate's Comme des Enfants. I dag er det Knocked up av Kings of Leon med Lykke Li. Forrige der igjen var det noen som anbefalte The Good Natured - Your body is a Machine. Den liker jeg fremdeles.

Det kom ingen nye bidrag til ikke-søndags-listen. Fordi jeg måtte bli hjemme og legge beina på bordet, spise popcorn og se på Bring It On med Helene, fremfor å dra i bursdag i går. Jeg hadde nemlig brukt all min energi på å forsøke å få en gammel mann som ikke kunne gå hjem, etter at han hadde blitt frastjålet lommeboken sin på bokhandelen, og dermed ikke hadde penger til taxi.

Han hadde vært på Follestad og kjøpt to par hvite bukseseler og var i bokhandelen for å kjøpe filofax. En 7.sans. Lik den han alltid pleier å ha. Sort skinn. Passe stor. Slik at den går i bukselommene. Før pleide han å løpe rundt, sa han. Han påsto at han helt sikkert hadde løpt fra meg den gang han var ung. Jeg sa at det mest sannsynlig var tilfellet ettersom de eneste gangene jeg løper er når jeg er sent ute til bussen. Han sa at han kunne lære meg det. Problemet var bare at nå var han så dårlig til bens at han måtte gå med to staver. Men teorien kunne han fremdeles.

Nei. Det er ikke mitt eller noen andres problem at en gammel pensjonist som er dårlig til bens ikke kommer seg hjem fra byturen sin en lørdag ettermiddag. Men i motsetning til andre har jeg ikke hjerte til å trekke på skuldrene og si "sorry, not my problem". Når ble verden så slem? Jeg vil at noen skal hjelpe meg når jeg blir gammel og senil og ikke husker hvor jeg er eller hvorfor jeg er der. Eller bestefar.

Jeg liker å twitre med Linn på Twitter. Mens hun står ved siden av meg og baker cookies. Hun kan multitaske. Jeg liker Linnéa Myhres twitter "og vil han ikke ha deg, så finner du bare en som er helt lik!" Jeg likte særdeles godt at Linn twitret at hun fulgte mitt råd om å romtemperere smøret ved å legge det mellom puppene. Cookiene ble gode, så dette kan anses som mitt bidrag til bakeverden.

Siden det var sol som sved i øynene klokken ni sto jeg opp og spiste et eple og forsøkte å vaske innsiden av komfyren. Det gikk ikke, så nå må jeg gå til innkjøp av noe mer avansert enn zalo og varmt vann. Registrerte samtidig at vasken på badet er tett. Akter å la det være slik frem til det kommer en mann og fikser det. Mannejobb. Det er ekkelt. Hår og støv og brødsmuler og tannkrem.

På Aker Brygge var det folk over alt. Kaffebrenneriet var fullt. Hot spot når det en gang i blant er sol og søndag. Jeg satt meg på jobb og leste sivilprosess. Vaskemannen spurte om jeg hadde hatt en fin helg. Jeg sa jeg hadde hatt en fin helg og at jeg nå skulle lese.

- Lese, lese, lese! Det virker kjedelig! Jeg mopper og mopper!
- Ja, det kan jeg se. Jeg vasket selv til morgen i dag faktisk. Det var ganske kjedelig.

Og som en naturlig oppfølger spurte vaskemannen:
- Har du kjæreste?
- Nei.
- Hvem bor du med da? Familie eller venninner?
- Ingen, vel?
- Bor du ikke med noen?!
- Nei.

Ja, det er crazy å bo alene på Høvik. Jeg liker det. Faktisk liker jeg det meste. Det er til å spy av. I morgen skal Natasja og jeg morgentrene. Det liker jeg.

Comme des enfants

2011-03-13T19:19:00.002+01:00

Sitter hjemme og stirrer i veggen mens jeg hører på Coeur des Pirate og lurer på når fyllesyken skal avta og hva jeg skal spise til middag.

Helene: - Gøy i går?
Kine: - Nææh. Var små, små mennesker på Oak i går. Unge, i det minste.

Også fortalte jeg om konfirmanten med caps og prikkete, oversized t-skjorte som tok meg på rumpa utallige ganger mens han flirte som en drittunge på Oaks dansegulv, slik at jeg til slutt - etter å ha gitt ham flere gule kort - måtte snu meg rundt og dytte ham så han falt i bakken. Frempå. Benytter enhver anledning jeg får til å starte slåsskamp.

Helene: - Da var det løpet kjørt. Så.. Hvor drar man da?
Kine: - Hjem.

Jeg burde begynne å følge mine egne råd. Dessuten lovet jeg gårsdagens aller første Ark-kunde å ikke drikke meg full i helgen:

- Vil du ha kvitteringen?
- Nei takk.
- Ok! God helg!
- I lige måde. Og ikke drikk deg full i helgen da!
- Nei, det skulle tatt seg ut.

Apropos... Forrige helg lovet jeg en annen Ark-kunde, også dette en pensjonist, å sende Oktober Forlag en skriftlig klage fordi de hadde oversatt en romanserie av Patrick O'Brian så ufattelig dårlig at det hele ble uforståelig.

Først lurte pensjonisten på om det var gitt ut en ordbok i anledning oversettelsen av bokserien. De skips-tekniske uttrykkene kaptein Jack Aubrey på skipet ropte ut til sitt mannskap var jo uforståelig for alle og enhver som ikke hadde mastergrad i sjøfart, og i mangel av denne kunnskapen forsvant hele forståelsen for bokens handling. Jeg måtte beklageligvis opplyse ham om at det ikke fantes en slik ordbok.

Pensjonisten foreslo så at de burde begynne med forklaringer i margen på boken. Jeg var fristet til å påpeke at folk flest kanskje ville forstå det ut i fra sammenhengen, men holdt det for meg selv. Jeg hadde jo allerede den dagen hatt en sur kunde, en dame, som sa jeg var ubrukelig fordi jeg ikke kunne hjelpe henne med å finne riktig blekk til printeren hennes som hun ikke helt husket hva het.

Dermed sukket pensjonisten dypt og inderlig, og sa at nå hadde han gjort sin samfunnsplikt og sagt i fra om graverende forhold, og nå var det opp til meg å gjøre Oktober oppmerksom på forholdene. Dette er herved gjort, om enn ikke direkte til forlagssjef Geir Berdal, som sikkert har annet å finne på.

Ok, så måtte jeg droppe aketuren med Bahr-jentene i dag. Bare for å sitte på gulvet og drikke vann og spise tulipaner. Akkurat nå har det faktisk ankommet to flasker champagne på min dør. Det kan være en god idé å reparere med disse. Linn gadd jo ikke å dra fra Majorstuen til Høvik for å lage middag til meg. Crap.

Quite a show

2011-01-24T23:27:00.012+01:00

Det er fremdeles januar. Fremdeles mulighet for å ønske bekjente man ikke har sett siden 2010 et godt nytt år. Fremdeles mulighet for å oppsummere det gamle året. Fremdeles mulighet å rette opp i et 2011 som har startet litt dårlig.

Jeg sliter alltid med å huske hva jeg har gjort i løpet av de siste tolv månedene. Men jeg har blogger.com og iPhoto til å minne meg på det. Hukommelsen har jeg gitt opp. Husker ikke hva jeg gjorde på fredag. Akter ikke å lage tankekart og reiserute over 2011 for å huske det. Enn så lenge har det ikke vært noe særlig uansett. Kanskje med unntak av Kathinkas fantastiske tacomiddag og klem av Linn.

I 2010 skulle verden gå under. I følge noen. Nå er teorien imidlertid utsatt til 21. mai i år. Eller 2012 skal vi tro Roland Emmerich. Det kan jo fortone seg til å bli et spennende år.

Kleint nok, men man vet jo aldri når man skal dø. Jeg har ikke flyskrekk, men jeg synes det er fantastisk hver gang flyet lander på riktig destinasjon og alle lever. I 2010 har jeg overlevd flytur til USA og til Barcelona. Hvorfor skulle vi ikke plutselig falle ned fra himmelen? Det kunne vel hende? Men jeg har ikke tenkt å falle ned fra himmelen med det første.

Det er et av nyttårsforsettene mine i år. Faktisk det eneste. Jeg har ikke tenkt å bli en perfekt utgave av meg selv i år heller. Det er uansett provoserende med perfekte personer. Enn så lenge skal jeg bruke alt for mange penger på Kaffebrenneriet og Bit. Jeg skal bruke alt for mye penger på en veske om jeg vil. Være så materialistisk jeg ønsker. Selvfølgelig kan Marc Jacobs' "Lou Lou" gjøre meg lykkelig.

Det ønsker jeg meg for 2011. Materialistiske ting. Jeg trenger ikke dra til Roma for å tilfredsstille mine og andres behov for å være kulturelle. Det er massevis av kultur på bussen hver dag. Og Repetto-ankelstøvletene mine varer for alltid og jeg elsker dem.

Sannhet med modifikasjoner. Selvfølgelig vil jeg ut å reise. Hvor som helst! Hele tiden! Men jeg sparer fremdeles til ostehøvel, hårbørste og potetskreller. For det har jeg fremdeles ikke. Og det ønsket jeg meg i 2008.

2008 var et fint år. Like fint som 2009. Og 2010. I 2010 fant jeg meg en mann. Han var annerledes og ganske kul. Han hadde ikke på seg slips. Etterhvert fikk han på seg slips, ble akkurat som alle andre og i tillegg ondskapsfull. Akkurat som Kurt. Kurt reddet en sjømann som gikk i søvne utenfor kaia der Kurt jobber. I belønning fikk han en diamant verdt 50 millioner. Med så mange penger ble Kurt grusom. Hvem har vel lyst til å være grusom... Jeg sa til Kurt at han burde prøve være et bra menneske. Fordi det er mye hyggeligere. Men Kurt forstod ikke hva jeg mente før det var for sent.

Det er ikke noe kult når folk er kjipe. 2011 har bydd på brydde menn med inkassovarsel som ikke stemmer og ufortjente beskyldninger om å være kjeltring på finn.no av en mann med issues. Men da bare hører jeg på "Søndag-" og "Ikke Søndag-listen" min på Spotify inneholdende blant annet Lykke Li og Pixie Lott. I dag hører jeg på Massive Attack, Paradise Circus. Da blir jeg naiv som et barn igjen.

Alt i alt er jeg ganske fornøyd med hvordan livet i 2010 fortonet seg. Jeg tror ikke jeg er noe mer ulykkelig. Dog heller ikke noe klokere. Ei heller noe rikere. Likevel nokså lykkelig. Selv om jeg ikke har spart noe i BSU, og betalt husleie med sparekontoen min.

Men det går fint. Ettersom TV'en min hadde en nedeperiode på fem måneder rakk jeg å lese til eksamen i 2010, og klarte med nød og neppe å bevise at jeg ikke er tilbakestående på eksamen. Så nå får jeg meg kanskje en jobb en gang i fremtiden også, slik at jeg kan betale mastercardregningen med lønn og ikke med mastercard.

Nå har jeg TV igjen. Men nå har jeg glemt hvordan jeg bruker det. Gir det et forsøk innimellom. Men Åndenes Makt er for skummelt og Kardashian er for teit. Derfor fortsetter jeg å se på NRK Nett-TV sine programmer om damer med katter.

Eller så leser jeg en bok. Jeg har hørt det er bra. I år har jeg lest mange! Likte Petromania. Og Storeulvsyndromet. Og Jonathan Franzens Korrigeringer. Likte ikke Sarahs nøkkel og Drømmehjerte. I dag kjøpte jeg Mandelplukkersken av Simonetta Agnello Hornby i lunsjpausen med Helene på Aker Brygge. Jeg har troen på at en siciliansk tragedie vil fenge.

Haha, nei. Det har jeg vel ikke. Det var bare fordi de var utsolgt for Neil Strauss' "Everybody loves you when you're dead".

Slik var mitt 2010.

Right now:

Don't tell me you're sorry, cause you're not.

I know you're only sorry you got caught.

Statusoppdatering

2011-01-12T23:03:00.000+01:00

Problemet var bare at jeg hadde lyst på ristet brød. Så jeg lette over alt etter brødristeren. Frem til jeg innså at jeg ikke hadde brødrister. At jeg aldri har hatt en brødrister. Hvorfor ønsket jeg meg ikke brødrister til jul? Jeg klarte jo å ønske meg vaffeljern.

Men hvorfor skulle jeg lete etter brødristeren når jeg uansett ikke hadde brød. Og hvorfor ville jeg ha det dumme brødet når jeg bare hadde lettmargarin som hadde stått lenge i kjøleskapet og gulnet? Det er fra før krigen. I det minste fra før jul. Som alt annet i kjøleskapet. Det vil si soyasausen og den milde tacosausen. Og den mugne salaten som jeg ikke har tatt ut av kjøleskapet fordi søppelbøtta er full og det er så himla ork å huske på og ta den med seg når jeg skal ut.

Minigulrøttene er freshe. For de kjøpte jeg på Meny for to dager siden. Fordi de var på tilbud. Utrolig forlokkende tilbud. Minigulrøtter må man vel ha?

Men hvem gidder vel å spise minigulrøtter?

2011-01-02T22:14:00.000+01:00

Puppene mine er blitt små igjen. Ingenting er stress.

Puppebeviset

2010-10-26T23:10:00.004+02:00

I sommer kom jeg i puberteten. (Naturligvis hovedgrunnen til at jeg sluttet å blogge.) Du kan tro det var stas.

Feil.

Det er totalt usjarmerende. Jeg har fått pupper. Forholdsvis store vil jeg si. En ansatt på Victoria Secrets mente jeg var en B-cup. Jeg sa at det aktet jeg ikke å forholde meg til, og kjøpte en A. Hver dag innebærer nå en viss angst for at de skal begynne å henge. Eller få strekkmerker. Eller se tacky ut. Eller bare feit. Halve garderoben min må ut. Jeg må begynne å si smarte og reflekterte ting for å ikke fremstå som tilbakestående. Mange ulemper med disse fordelene (ho-ho-hoo).

På søndag satt jeg på Majorstuen og spiste en bedre frokost og leste FHM om Jeanette (21) fra Kløfta som hadde tatt silikon. Hun sa at når menn henvendte seg til henne "snakker de til puppene mine, ikke til meg! Hihi!" Jeanette syntes tilsynelatende dette var ok. Silikonen var frivillig, vil jeg tro. Selv syntes jeg det var mindre stas å våkne opp en dag og se ut som en bimbo fra østkanten.

Siden denne morgenen i slutten av fellesferien har jeg gjort diverse forsøk på å redusere puppene. Kuttet ut soyamelk. Begynt å trene. Googlet til og med "trene bort pupper" her om dagen. Klara Klok sa det ikke gikk an. Helene synes jeg er dust som ikke er lykkelig over mine nye pupper. Majoriteten mener forøvrig at de ikke har blitt noe større.

Men her er beviset - Før jeg fikk meg et liv elsket jeg å ta bilder av meg selv i flatterende stillinger hvor jeg fremsto som rynkefri. Jammen flaks jeg har to like bilder, så får vi slått det fast en gang for alle uten noe fuzz.

Bilde #1: No boobs. Bilde #2: All boobs.

Nå skal jeg gå og melde meg inn i interessegrupper for folk med pupper.

Over og ut.

2010-09-23T20:11:00.004+02:00

TEXAS!

2010-09-05T22:24:00.004+02:00

Sophie, 6 år, alenemor.

Hardt liv.

Selv har jeg vært på velfest på Høvik i dag.

Med førti småbarnsfamilier.

Og pølser og natursti.

Det er søndag.

Hardt liv.

2010-08-17T19:41:00.003+02:00

2010-08-10T17:48:00.005+02:00

Loppemarked på Høvik Verk!

2010-04-18T21:21:00.005+02:00

Søndag og loppis på Høvik Verk. Jeg hadde en teori, i det minste et håp, om at de fine Høvik-fruene kastet ut alle de flotte veskene sine og kvalitetsskjorter så snart Høvik Verk Skolekorps banket på døren og annonserte loppemarked.

Det viste seg å ikke være tilfellet. Da de åpnet dørene klokken tolv hadde folk utenfor varmet opp i en halvtime og løp for å sikre seg de beste loppene. De beste møblene, vel og merke. Folk virket ikke like interessert i avdelingen for klær. Fredrik og jeg satt på huska og observerte det hele. Etterhvert fant Fredrik et par flotte, brukte tennissokker og jeg ble sjarmert av en gammelrosa silke-BH i str. DD.

Mulig det var fordi "byttedamen", kjent for alle Ark-ansatte som heksa med grorudpalme og uheldig lagt sminke, var der at det ikke fantes en eneste god loppe. Antagelig hadde hun fått tak i det meste, i håp om å få byttet det inn til noe annet og mer verdifullt på en eller annen Ark-bokhandel i Oslo. Ja, på Ark tar vi inn både joggesko, teservise for dukker og en og annen bok. Vi er tross alt kjent for våres gode bytterett.

Fredrik og jeg satte oss på en sofa ute i solen og lot oss underholde av trekkspillmusikk, pensjonister med hund og par med intense forsøk på å få mest mulig og størst mulig møbler inn i bittesmå biler. Hilste på naboen og vurderte hvorvidt jeg skulle flytte til byen og få meg et liv.

Fredrik prøvde å håndtere et kamera. Dette var det beste han fikk til. Han er faktisk svensk.

You had a bad day

2010-04-16T23:03:00.007+02:00

You're taking one down

You sing a sad song, just to turn it around

Hahaha-ha. For en skikkelig festlig dag. Fredagen har vært så dårlig at jeg må le av hvor dårlig den er.

I morges slang jeg solbrillene mine fra meg på benken på Nationalbiblioteket. Og så la jeg alle bøkene mine i en gjennomsiktig pose slik at de maktsyke biblioteksvaktene kunne scanne den for eventuelle smuglervarer. Slik som vann og pc-bag. Og så la jeg vesken min i et skap. Og så var solbrillene mine borte. Jeg mistenker at det var gummistøvelmannen som ikke løfter føttene når han går. Han ser mystisk og mistenkelig ut. Eller kanskje han som hele tiden slår seg selv i nakken for å motvirke stivhet. Tredje og siste mistenkte er hippiedamen med fæncy mønster på bomullstunikaene sine som snyter seg ofte og høylytt. Det er mange særinger på Solli. Jada - det er derfor jeg trives så godt. Like barn leker best. Skal etterforske solbrilletyveriet ved en senere anledning. Fantomtegninger kommer.

Måtte bruke hele lunsjpausen min på å klage over tapet av solbrillene mine til Tommy på Ark og Kristine. Til slutt ble de lei og begynte å snakke om kaffe i stedet. Kaffe kan jeg også godt snakke om.

I formiddag hadde jeg en idiotisk sms-krangel. Jeg visste jo hele tiden at jeg hadde rett og at han var dusten. Til slutt innså han det selv også. Men ikke før rundt barnetv-tider. Da hadde jeg rukket å være sur ganske lenge. Men mest liksom-sur. Men det vet ikke han. Før nå.

I ettermiddag måtte jeg innom Krogh og kjøpe linser. Uten solbriller på. Eg må ha solbriller på! Så jeg måtte kjøpe nye. Helt like som de gamle. Jeg lurte på om de hadde kvantumsrabatt ettersom jeg har kjøpt og registrert solbriller hos dem tidligere. De sa de hadde medfølelsesrabatt. Og gav meg 127 kroner i rabatt. Thanks.

I kveld har jeg vært loner på Høvik, drukket te og laget bursdagsgave. "Laget" ettersom jeg er fattig. Fattig ettersom jeg måtte kjøpe nye solbriller. I morgen skal jeg snike på bussen, for jeg glemte å kjøpe nytt kort. Er jeg heldig får jeg en skikkelig bot. Så jeg laget altså en bursdagsgave. Kreativ som jeg er. Haha. For en løgn. Og så skulle jeg superlime den ørlite. Ikke noe slinger i valsen når jeg lager bursdagsgaver.

Som superlim gjerne gjør etter at det er brukt én gang, hang den fast i korken. Så jeg bet litt på den. Og vrikket litt på den. Og så løsnet den, og jeg følte meg handy.

Og så satt plutselig tommelen fast i pekefingeren, og langefingeren var litt stiv av superlim. Og jeg fikk litt hetta. Handy... haha.

Kinky situasjon, tenkte jeg. Og prøvde å rive meg løs. Men det gjorde bare vondt, for det resulterte jo bare i at jeg dro av min egen hud.

For å ikke drite meg ut igjen fant jeg en bomullsdott til å ta i limflasken med. Da måtte jeg ringe min mor for litt morstips.

- Hei mamma! Jeg sitter fast... I meg selv. Med superlim. What to do?

- Negllakkfjerner, sa mor.

- You nailed it! Hahaha! sa Vidar. Festlig vet du. Snart femti år, vet du...

Mor er en mye sikrere kilde til supertips ved superlim-uhell enn wikihow og ehow. Mor mente negllakkfjerner. Det mente forøvrig wiki også. Det funket til en viss grad. Frem til det begynte å svi. Da gav jeg opp - og nå har jeg tenkt til å leve med to sammenklistrede fingre på venstrehånd og bomull på høyre tommel. Jeg synes det er funky. Litt gangster. Jeg hører på Coolio og Gangsta's Paradise i skrivende stund. Jepp. Jeg kler det uten tvil.

I really hate to trip, but I gotta, Loc

As they croak, I see myself in the pistol smoke.

Fool, I'm the kinda G that little homies wanna be like,

On my knees in the night

Saying prayers in the street light.

GOOD NIGHT, OSLO!

Søndag før mandag

2010-04-11T20:18:00.007+02:00

3 uker til eksamen. 4 uker til Barcelona. 3000 sider å lese innen den tid. Endelig ferdig med The Great Gatsby. Hva var så great med mr. Gatsby? Han prøvde å stjele til seg en gift dame. Skulle tatt seg ut.

3 timer forelesning på en søndag. 6 kilometer gåtur fra Lysaker til Høvik. Bare fordi jeg hadde lyst. Fordi solen skinte og det var 15 plussgrader ute. 17 i følge mr. Big Mac.

Hilste på mannen med afro som stoppet meg på Sandvika Storsenter på fredag for å spørre om jeg var hun på busstoppet Solvikveien som alltid nesten ikke rakk bussen. Jeg måtte naturligvis nikke bekreftende. Og krympet litt av tanken på at folk faktisk legger merke til at bussen og jeg har konkurranse om å komme først frem til Solvikveien. Jeg pleier å slå bussen med en brøkdels sekund.

Da jeg ventet på bussen i forrige uke, på vei hjem fra jobb, spurte en dame om jeg hadde vært ute og ridd. Fordi jeg hadde gummistøvler på meg. Det hadde da vitterlig nettopp regnet.

Folk som venter på bussen er så retard. Bortsett fra meg da. Jeg er tøffere enn toget. I går kveld før jeg sovnet tenkte jeg forresten på hvordan jeg ville blitt fremstilt på tv om jeg var med i et realityshow. På tv virker alle personligheter så overdrevne. De kan da umulig være så dumme som de gir uttrykk for? Er du litt dum fremstilles du i alle fall som mentalt tilbakestående. Men deltakerne på Paradise Hotel, de tror jeg faktisk er så dumme som de blir fremstilt som.

- Jeg heter Kine. Jeg er et bymenneske. Jeg har aldri vært lenger nord enn Lillehammer. Trondheim virker eksotisk. Jeg klarer meg ikke uten min daglige dose cappuccino på soyamelk. Men det kunne ikke falle meg inn å kjøpe den på Deli Deluca. Jeg er opptatt av hva jeg har på meg. Du og jeg kunne aldri blitt venner om du er i besittelse av en fake Louis Vuitton-håndveske. I år ble jeg oppgitt over påsken, ettersom vi gikk glipp av en fridag da 1. påskedag landet på en søndag. Det er slike ting jeg blir fryktelig irritert over. (Sistnevne er dessverre ingen overdrivelse. Ja, jeg har ytret min frustrasjon over tap av fridag til Vidar.) Jeg har meldt meg på Robinson fordi jeg vil bli brun og tynn - og fordi jeg har brukt alle feriepengene mine på Mulberry Alexa.

Tror ikke jeg skal melde meg på noe realityshow med det første.

4 fregner på venstre kinn. Fordi jeg rakk 40 minutter i solstolen min i hagen min før bursdagsselskapet til Henriette som er 7. Nora og Sophie hoppet tau ved siden av. Gerd over hekken måtte slenge. Det er fint å bo i slikt et familievennlig strøk. I alle fall når solen skinner og det er søndag og man har hage.

Har dere egen hage eller, you fu**ers from midtown Oslo? Dere kan sitte der og se på 17-trikken og sole hendene ut av vinduet. Hah! Eller så kan dere gå i Frognerparken.

Skippertak is the new black, vol 2

2010-03-21T12:38:00.006+01:00

Jeg er ikke dø. Det bare virker sånn. Jeg tipper du har klart deg sånn passe bra for det.

Det er bare det at jeg har vært så travelt opptatt med å være flittig student, psykolog, partybrems og diverse andre viktige roller. Likevel har jeg ikke hatt noe nevneverdig å blogge om. Det har jeg fremdeles ikke. Selv om mitt nye bekjentskap fra i går foreslo at jeg skulle blogge om ham. Men han vet jo ikke at jeg er 90 % slem. Så jeg skal spare ham for det. Ikke det at han var stygg og teit. Men du vet. Jeg finner alltid noe nips.

Særdeles opptatt med å lage fiskesuppe, blant annet.

Ja, jeg har vært opptatt med å være kokk på eget kjøkken. Men det ble ikke noe fiskesuppe den dagen. For den frosne torskefileten hadde tint på kjøkkenbenken mens jeg var på skolen, og etterlatt seg en flott plaskedam av torskevann som stinket torsk. Mistenker at Findus har prøvd å fryse ned fisken minst to ganger. Fisk skal ikke lukte utpreget fisk. Så jeg kastet hele torskefileten i veggen, og lagde suppe på soyafløte og reker. Det smakte forferdelig.

I tillegg hadde torskevannet sneket seg innpå kokebøkene mine som sto lent inntil veggen på kjøkkenbenken. Måtte kaste to av dem, da de ikke var å redde fra torskevannet. Rest in peace, allergikokebøker. Tror jeg skal saksøke Findus. Her prøver jeg, som utpreget fiskehater, å lære meg å spise fisk. Også serverer Findus råtten fisk. Thanks.

Jeg har også vært særdeles opptatt med å rulle på den nye ballen min.

Det er stas, kan du tro. Sitter i skrivende stund og hopper opp og ned på gummiballen. Kontorstolen har jeg kastet ut.

Innimellom all skolepensum har jeg vært litt opptatt med en ny verdensklassiker.

Det føltes obligatorisk å ha lest The Great Gatsby. Kommet halvveis, men ennå ikke funnet ut hvorfor den er så fantastisk. På jobb i går hadde jeg en kunde som lurte på om jeg kunne anbefale noe litteratur man MÅ lese før man dør.

- Men jeg er ikke døende, altså! påpekte han.

- Det var godt, sa jeg.

Så snakket vi om Hemingway, Richard Yates, Salinger, Dostojevskij og Hamsun. Men han virket ikke helt keen på å gå, så ettersom jeg hadde så god tid (alle kundene var vel på Lillehammer) snakket vi litt om Rivertonprisvinner Tom Egeland og Beatles-Saabye Christensen også. Det er derfor jeg ikke kan slutte i Ark; det er så hyggelig å snakke med kundene om bøker. Særlig de bøkene jeg ikke har lest. Det byr i blant på utfordringer for fantasien. Men vil si jeg som regel kommer godt ut av det. Jeg kan være ganske overbevisende i blant. En real lystløgner.

Nå skal jeg legge meg i fosterstilling og lese ferdig Gatsby. Vidar har vært innom med sjokolade og noen tallerkner. Jeg måtte vaske stuegulvet før han kom, slik at han kunne rapportere hjem til mor om hvor flink og god jeg er, slik at mor kanskje ville bli så stolt at hun sendte meg litt penger til en ny jakke. Nå vil jeg ha en jakke fra Tiger of Sweden. Den er så fin.

Men mor ringte, og begynte å messe om hvor viktig det var med en bra eksamen. Lett for henne å si. Jeg blir faktisk litt fornærmet. I blant mistenker jeg dem for å tro at jusstudiet er lett. Da jeg annonserte mine sommerferieplaner i huset i fjor, ble det stor ståhei ala "Jeg skal bare ha fire uker, betyr det at jeg gjør en mindre slitsom jobb enn deg?!" Ehm. Ja. Faktisk. Jeg har ett fulltidsstudie, to deltidsjobber og to familier som trenger barnevakt. Jeg må gå å smøre meg inn med anti-rynkekrem, ASAP!

"Eine Melange, bitte"

2010-03-12T19:28:00.004+01:00

I dag har jeg lest ferdig den spennende boken om fullmaktsforhold og ugyldige avtaler, trent og drukket en kopp med Wiener Melange.

Ja. Wiener Melange. Finnes det noen eklere ordkombinasjoner enn Wiener Melange? Hvor mye pølse og hvor mye melange inneholder en slik Wiener Melange?

Her har jeg i alle år gått rundt i uvissheten om at kaffeautomatenes "Wiener Melange" egentlig bare er cafe mocca, og ikke pølsesmør! I alle fall i følge NesCafé. Har forøvrig hørt rykter om at det smaker forferdelig, ja - faktisk som kaffe brygget på pølsevann. Namnam!

Tror jeg skal dra til Wien og få en oppklaring i denne Wiener Melangen.

Men først: gullrekka.

Det er i alle fall slutt på ufornuftig helgeliv. Det er jo bare åtte uker til eksamen.

God helg!

Youtube-kjendisen

2010-03-11T21:33:00.003+01:00

Det var en Youtube-kjendis på Rykkinn-bussen i dag. Nei, det var ikke Lasse Gjertsen.

Det var den forferdelig sinte damen her:

I dag var hun ergrende forbannet over at ingen ville reise seg og gi henne en sitteplass:

- F**n helvete f**te kuke-buss. Kan ikke noen fittefaenfolk ta å reise seg så jeg får SITTE!!!

Men det var det ingen som var særlig interessert i.

I morgen håper jeg på Falkanger på bussen i stedet. Han bråker ikke så mye.

"Ingen kvinne har noen gang skutt sin ektemann mens han vasket opp."

2010-03-08T22:15:00.001+01:00

Hvordan var det igjen? Skulle jeg ta på meg bh i dag eller ikke?

Det er jo helt umulig å forholde seg til denne kvinnedagen. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal oppføre meg. Skulle brent bh'en og viftet med alle mine kvinnelige former. Men jeg synes det er så fryktelig ubehagelig å fly rundt uten bh. Skulle nok heller tatt på meg 15 cm high heels og skjørt som fremhever min fantastiske kvinnemidje - for da føler jeg meg mer vel. Og det er vel det det handler om?

Kom ikke her og si hva jeg skal og ikke skal. Det er i alle fall du, kjære mann - ikke jeg - som skal måke oppkjørselen fri for snø. for det sier jeg. Hvordan kan rødstrømpe-feministene fraskrive seg denne muligheten til å lene seg tilbake og se mannen jobbe?

Når det er sagt - Er det ikke utrolig provoserende at kvinnedagen faller på en MAN-dag? Det er like provoserende som at Romøren hoppet før Sagen. Alt skal på død og liv dreie seg om dem. De derre mennene. Men de er da søte også. Man kan liksom ikke bli sint på dem heller.

Nå feirer tv3 kvinnedagen ved å sende første episode av sesongens Paradise Hotel. For en oppegående gjeng, altså.

Hva skal vi tro?

2010-03-03T18:56:00.003+01:00

Centra Høvik har fått skadedyr, og holdt derfor stengt i dag. Akkurat i dag som jeg endelig hadde tid til å hente Hong Kong-pakken min på Posten. Typisk.

Lurer på hva slags skadedyr det er snakk om. Hva skal vi gjette på?

Kakerlakker?

Edderkopper? Da kan de jo tilkalle eksperten. Meg.

Rotte?

Eller...?

Her er det mange muligheter altså.

Og siden jeg akkurat hadde gått av bussen for å stikke innom Centra på vei hjem, kom det ikke ny buss før om hele femten minutter. Og hva måtte jeg da? Da måtte jeg gå helt hjem. Det er nesten to kilometer. Og gratis trim er jo det verste jeg vet. Nest etter sport på tv da.

Jag vill lära dig at dansa

2010-02-28T17:57:00.002+01:00

Jeg tror aldri jeg kan bli lei av Bo Kaspers på en søndag.

Selv om kjelepopcornet popper over. Selv om jeg vasket ullgenseren min til en sexy xxs. Selv om facebooken min ikke funker. Selv om jeg har dårlig samvittighet fordi jeg har rotet bort hele søndagen med å se Cougar Town-maraton på Tv Norge. Selv om live-versjonen over av Dansa på min grav ikke var hele sangen. Selv om Patrick under her nesten ødelegger den fine sangen.

Da bare tar jeg en dusj og hører på Bo. Nam.

Heldigvis snart mandag

2010-02-28T13:18:00.005+01:00

I går feiret Katrine og Eline alle sine tjueto år. De disket opp med tapas og fantastiske kaker i ekte bursdagsstil på Tjuvholmen. Ettersom jeg var eneste utlending (dvs. eneste oppvokst utenfor 0782 Oslo) følte jeg naturligvis en viss prestasjonsangst. Her skulle jeg, som eneste utsendte, representere bygde-Norge. Måtte jo passe på, jeg med den brede Larviksdialekten min (jeg med den breie Larviksdialekta mi), at de forstod hva jeg sa.

Men for å gjøre en lang historie kort; jeg hadde jo glemt at vennene til Katrine bare er søte og snille alle sammen. Og alle sa "Larvik, ja. Der har jeg vært på hyttetur." Og alle var enige om at Nanset-senteret var tøft. Så det var ikke så farlig. Tvert i mot, det var ganske så hyggelig. Så da fornuftig-Kine sa til party-Kine at hun skulle dra hjem og legge seg, ble party-Kine forholdsvis grinete. Det snødde jo og greier. "Og fredagens utskeielser kan faktisk ikke kalles utskeielser engang", anførte party-Kine, dog uten hell, da fornuftig-Kine begynte å dra henne etter håret ut av Åpenbar.

For å få siste ordet bestemte trassige party-Kine seg på vei hjem for å invitere til nachspiel på Høvik. Fornuftig-Kine lente seg tilbake, og anså det ikke som noen reell fare. Høvik er forholdsvis langt ute i ødemarka. Nesten som Larvik.

Men.., så ble det plutselig curling-finale-nachspiel i sofaen på Høvik, med popcorn og baileys. Det er altså grunnen til at party-Kine nå ligger på sofaen og sutrer og er trøtt. Neste helg sender jeg henne på kostskole på en avsidesliggende plass i nærheten av Kaupang. Hun skulle jo lese dynamisk tingsrett i dag. Drittunge, altså.

Mista meg sjæl i februar

2010-02-24T22:38:00.003+01:00

Nå er det snart mars og på tide å finne tilbake til seg selv og sine grunnleggende verdier og meninger. La meg se...

Dette mener jeg å huske at jeg mente:

1) Sport er teit. Spesielt vintersport. Spesielt på TV.

2) Vinter er sånn passe teit.

Det var ca. det. For denne gangen i det minste. Men hva var det jeg pleide å gjøre før OL da?

Problemet er naturligvis at jeg har begynt å bry meg om hvorvidt Norge vinner gull i OL eller ei. Det er helt forferdelig å være vitne til at jeg selv blir irritert når Sverige går i mål før oss. Strider mot alt jeg før har ment. So what om Norge er gode til å stå på ski? Det betyr jo ingenting. Det er fremdeles krig i verden, og fremdeles global oppvarming. Og jeg er fremdeles like fattig.

Synes forresten Wall Street Journal har en ganske festlig artikkel:

"The only problem is that nobody outside Norway seems to take them seriously."

Uforståelig...

Men i går var det altså duket for pizza og OL i sofaen på Høvik. Kristine, høflig og søt som hun er, hadde til og med tatt med en vertinnegave:

En flott plakat av ypperste kvalitet som jeg kan ramme inn og henge på veggen - om jeg vil. Men det vil jeg ikke. Det ville jo stride totalt med imaget. Jeg hater jo sånne sportsmennesker som bare løper rundt som tullinger og blir slitne. Noe så meningsløst.

Derfor sitter jeg nå på Høvik og drikker te og hører på "True Chillout (3CD set)" på Spotify. Prøver å få litt inspirasjon til å huske hva det var jeg drev med før. Mener å huske at jeg pleide å vanne blomster og se på Tabloid på Tv2.

Jeg sto hvertfall ikke på ski. OMG, I've lost myself!

Vinterferietur!

2010-02-22T17:41:00.005+01:00

Istre og jeg har vært på storbyferie. Shoppingferie i vinterferien. Det var strålende, naturligvis.

Vi har i løpet av bare én dag rukket en bedre frokost langs 5th Avenue, å gå gjennom hele Champs -Elysees, å ta banen opp til Pitt Street Mall, vurdert lunsjmulighetene i New Bond Street, for så å gå helt ned til Strøget...

- for så å ta 151 Rykkinn hjem igjen. Karl Johan er så eksotisk, altså. Man får ikke mer moro enn man lager selv. Også slipper man overnattingsutgiftene.

Nå skal jeg straks på min femte svømmetime på Domus. Jeg vil ikke. Det er kaldt ute. Det er tolv minusgrader og snø. Gurimalla, i dag føltes det innmari langt til Ullevål. Kanskje fordi det ER langt.

Smalltalk

2010-02-21T15:22:00.007+01:00

Unnskyld, Christopher. Men jeg orket ikke tanken på å begi meg ut i snøstormen for smalltalk med et knippe BI-mennesker med sleik på din innflytningsfest. Du vet, Christopher... Jeg vil jo ikke ha flere venner. Dette har vi snakket om før. Men jeg kommer gjerne en annen gang. En gang det ikke snør og det finnes minst én person jeg kjenner der. Skal sørge for å be meg selv på kaffe en søndag.

Ville gjerne sett din nye, sikkert trendy'e leilighet på Majorstuen og snakket om ditt liv etter jussen, men etter å ha blåst opp 150 oransje ballonger med Helene på Ark var luften gått ut av denne ballongen. Orket ikke en gang å henge med Helene på kvelden, selv om jeg faktisk liker å henge med Helene. Og det selv om hun går på BI.

Ok. Så jeg gikk og la meg halv elleve på en lørdag. Ja. Det gjorde jeg. Du får bare slette facebookvennskapet vårt. Skjønner at dette er sosialt selvmord. Men til mitt forsvar så hadde jeg hodepine, tre fingre med plaster på og ikke noe drikke uansett.

Så jeg gikk altså å la meg før gamle-Gerd over hekken, og sov i tolv timer. Da kom elektrikeren og jeg måtte stå opp igjen. Men det var greit, for det var solskinn, og Marthe var klar for boller og kakao på Lysaker brygge. Marthe hadde fått kvalitetsfrokost hos sine foreldre på Kolsås, så hun var blid som en sol. Og jeg var nokså uthvilt selv etter gårsdagens... - etter gårsdagens ingenting.

Også har jeg fått pannebånd av Hilde 2, som hun har strikket helt selv. Det bruker jeg hele tiden. Fineste pannebåndet jeg noen gang har eid.

Hej bloggen!

2010-02-18T19:53:00.003+01:00

Nå tar jeg med meg rosinene mine og stikker opp i andre etasje for å passe barn. Barn som forhåpentligvis sover. Er det lov å si?

Koz & Klemz

Kommer sterkere tilbake en annen dag. En dag jeg har noe å komme med.

Værsågod. Bare hyggelig.

Makan til kjekk kar!

2010-02-17T08:39:00.004+01:00

Skulle du sett! Jussprofessor Thor Falkanger bor på Høvik.

Man trenger strengt tatt ikke være professor, ei heller rakettforsker, for å forstå at Høvik is the place to be. Unni Lindell blant annet har annet bosatt seg her. Hun sitter oppe i tårnet sitt dagen lang og skriver om drap og kidnapping; en virkelighet totalt fjern fra Høvik-idyllen naturligvis. Her er så idyllisk at gamlehjemmene ligger på rekke og rad. De gamle vil jo på død og liv leve (og dø) her. Det skjønner jo alle. Derfor bygde de likegodt 2000 meter med gamlehjem og seniorboliger. Eller eldresenter om du vil. Aktivitetssenter for eldre. Rehab. You name it.

Men nok om det. Poenget mitt var: Thor Falkanger bor på Høvik. Han har sikkert hund. Jeg vedder på at han har en irsk setter som han lufter et par, kanskje tre ganger om dagen. De prater nok mye juss sammen ute på odden. Antagelig en hel del statisk og dynamisk tingsrett. Sitter og leser meg opp til å bli professor i dynamisk tingsrett selv i skrivende stund. Lett å bli distrahert, som du forstår.

Hans sønn, Aage Thor Falkanger derimot, bor ikke på Høvik. Ikke Thor Arne Falkanger heller. Men om Thor Arne også er sønn av Thor, det vet jeg ikke. I så fall lite oppfinnsomt å oppkalle barna sine Aage Thor og Thor Arne.

Ble ikke verdensmester i dag heller. Vannet var for kaldt.

2010-02-15T23:14:00.008+01:00

Hele baktanken med å melde meg på svømmekurs på SiO var for å tvinge den late kroppen min, som helst vil ligge henslengt på sofaen og spise popcorn, opp og ut. Hele tanken var at jeg skulle få svømt litt før og etter disse 30 ineffektive minuttene med svømmetrener.

Men hva skjedde? Vannet var kaldt.

Jeg blir blå på leppene, får krampe under foten og begynner å hakke tenner, og han supertrente svømmelæreren vår påpeker at jeg fryser og lar oss svømme helt over til andre siden av bassenget, før han igjen kommer med en lang tilbakemelding hvor han pirker på uvanene mine. De samme uvanene som min svømmelærer pirket på i 1996. Jeg synes uvanene mine er flotte. Fikk lært mange kids en hel del uvaner under min tid som svømmetrener i LSK. Værsågod.

Aldri i verden om jeg skal rette på uvanene. Jeg tar jo uansett Dale Oen lett igjen! Oen har så store muskler at han ikke klarer å samle armene over hodet, stakkars. Det kan ikke være lett å være så muskuløs. Det burde han tenkt på før han ble norgesmester.

Uansett - det er en ny verdensmester in town. Så snart vannet på Domus blir litt varmere da, naturligvis. Eventuelt får jeg vurdere å ta treningsøktene mine i det oppvarmede barnebassenget ved siden av.

Nå har jeg spist to boller med popcorn, snakket i telefonen, sett slutten av en klisjefylt tv3-film og hengt alle jakkene mine på henger i skapet i gangen. Jeg er så effektiv for tiden, altså! Og nå som jeg har fått en supersmart studieveileder i tillegg skal du ikke se bort i fra at jeg blir supersmart også. Så ikke føl deg trygg du heller, Mads Henry.

Dale Oen burde nok shave de fyrstikkbeina sine for i det hele tatt å ha en sjangs til å ta meg igjen.

Lystløgneren

2010-02-11T20:35:00.009+01:00

Anette med sitt skarpe ørneblikk og kjappe mesterhjerne avslørte meg. BAHR la ikke årets hyttetur til Hemsedal likevel. Det var vel mine påstander om at jeg var en halvdårlig skiløper som røpet meg. Jeg er jo veldig flink til å stå på slalom.

Det minner meg forresten om da jeg klarte å overbevise Anette anno 2004, som aldri hadde hatt slalomski på beina, om at barnebakken var bortkastet tid. Hver gang Anette er litt sur på meg drar hun opp historien om da jeg lurte henne med opp i den grønne-nesten-sorte løypen for kjente og ukjente, og fremstiller meg som om jeg var et realt monster. Da pleier jeg å fortelle om den gangen småbrisne Anette og småskeptiske Kine var strandet på en fest blant innfødte i Tjølling, hvorpå Anette ropte ut at jeg hatet Tjølling. Etter å ha blitt banket opp av de fjorten innfødte røverne, slang jeg min brisne venn på ryggen og trasket de åtte kilometerne tilbake til Kongsbakkåsen. Hater Tjølling du liksom. Pøtt, for en sjofel venn jeg har. Det er det jeg liker ved henne. Denne snedige ondskapen mellom oss.

Men sannheten er...

Vi var faktisk i Shanghai i helgen.

Det var dritkult.

Her er vi på Yuyuan og drikker kaffe på Waynes Coffee.

Jeg trodde naturligvis hele tiden at vi skulle til Hemsedal. Derfor Fjällräven. Skuffende å innse at hva jeg trodde var ny flyrute direkte til toppen av Hemsedalsfjellet, viste seg å være et førti timer langt mareritt på et fly som også fraktet denne gjengen:

Rome Kanda og hønene hans var på vei til Shanghai for å spille inn den kinesiske versjonen av "Hjelp, jeg er med i et japansk gameshow".

Sånn, DET var min helg!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra kongens slott. Der har vi latt oss underholde av Grand Prix-sjarmøren Didrik og drukket torsdags-champagne med elleve millioner bobler i hvert glass.

Ok da.

Jeg og håret som sårt trenger en vask har spist svinefilet og kaloririk rømmeaktig saus, drukket eplejuice rett fra flaska og sett på Hotel Cæsar. Rart hvor sjarmerende jeg er.

Rart hvor mange nye mennesker det har kommet inn siden den tiden jeg så på Hotel Cæsar. Den gang jeg så på Hotel Cæsar var Tove som en gang var stum, men som plutselig pratet, på GHB-kjøret. Victoria ble kidnappet av psyko Linn Fylke, hvorpå Linn krevde Juni for mange penger, men fant ut at mange penger ikke var nok, og tok Juni også til fange. Jens August innså plutselig, etter et par måneder på Handelshøyskolen, at han hadde en sønn, Goggen, med Ninni.

Akk, alt var så mye bedre i gamledager. Dette var omkring år 2000. Da måtte jeg spise kveldsmat hos familien Istre hver kveld, for min egen familie var ikke videre begeistret for Hotel Cæsar. Og man har ikke særlig med stemmerett hjemme når man er 11-12 år. Flaks det bare var 150 meter bort til familien Istre.

Dro til Hemsedal for å la håret gro

2010-02-09T22:19:00.003+01:00

Nå har jeg holdt deg på pinebenken i hele to dager. Skjønner at du begynner å få abstinenser nå. No need to worry, det er en helt normal reaksjon.

Ble håret lenger på fjellet eller ble det ikke det?

Ja, det tror jeg det ble. Det ble i alle fall psykisk sterkere.

Håret og jeg ble glade da vi kom oss levende gjennom skibakken på lørdag. Ingen av oss brakk. For vi vet begge at jeg ikke er så god på svinging og lignende avanserte triks! Men med en utrolig innsats og vilje klarte jeg meg hele dagen uten å krasje i noen eller noe, uten å forville meg utenfor løypene og faktisk uten å sette skiene i kryss for så å falle. Hovedtrikset mitt er likevel å glemme at jeg potensielt kan dø veldig snart, og bare stå rett ned. Hvis det fortsetter sånn skal jeg vurdere å si at jeg liker å stå på ski.

Sånn - det var det mest fornuftige jeg har gjort i hele helgen. Jeg har ikke en gang vært på Ark Majorstuen. Det kan jeg lett vende meg til.

Mer helg, please.

Bymenneske som jeg er, tok det ikke lang tid å finne en Waynes Coffee i Hemsedal.

2010-02-04T16:00:00.001+01:00

NÅ SITTER JEG PÅ HØVIK OG SPARER TIL LANGT HÅR.

SPISER B-VITAMINER SELV OM VG SIER DET ER KREFTFREMKALLENDE.

BARE FORDI JEG VIL HA LANGT HÅR IGJEN.

SKAL ALDRI MER KLIPPE MEG.

ALDRI, ALDRI.

I HELGEN DRAR JEG TIL HEMSEDAL FOR Å FORTSETTE Å SPARE TIL LANGT HÅR.

DET SIES AT DET GROR FORTERE PÅ FJELLET.

Dårlig nytt

2010-02-03T14:41:00.004+01:00

Ok. Jeg har nettopp tapt all min respekt og ære på sentralbordet på BAHR. Det betalte ikke Nadia sine regninger, som hun sa, men det svir for det. Og hun fikk hele 5. etasjes respekt - på min bekostning.

Nadia mente jeg burde spise tomater i stedet for kjeks. Jeg mente at å småspise på en tomat var det kjedeligste jeg noen gang hadde hørt. I alle fall sammenlignet med sjokoladekjeksen i kantinen. Dessuten, sa jeg, var det ikke meningen at man skulle spise tomat som om det var en frukt.

- Men det ER en frukt, sa Nadia.

- Haha, aldri i verden. Er det en ting jeg er sikker på, så er det at tomater er en grønnsak, sa jeg.

Og slik endte jeg opp med å tape all min respekt og ære blant kopiansvarlig, serviceansvarlig og andre administrasjonsvesener. For HEY, det kan se ut til at tomat enten er en frukt eller et bær. Eller begge deler. I alle fall ikke en grønnsak.

At spørsmålet hadde vært oppe i høyesterett i USA og blitt bekreftet å vær en grønnsak, på bakgrunn av dens anvendelsesområde (til middag, ikke til dessert) var det ingen som tok hensyn til.

Og siden Nadia prøvde å innbille administrasjonssjefen her om at jeg var overstadig beruset på fredagens "Siste fredag-arrangement", hvilket jeg naturligvis ikke var, la jeg ved et fint bilde av Nadia hvor hun poserer med en kjempestor tomat. Men jeg vet ikke om hun anser det som en straff eller ei.

Bad Weekend, Good Weekend

2010-01-31T23:28:00.005+01:00

Jeg har vært alt for sosial i helgen. Det ødelegger snart imaget mitt. Og ikke minst - økonomien. Jeg fikk 54 kroner i lønn denne måneden. Så ikke se bort i fra at jeg kommer til å be deg om en kaffe til uka.

Men jeg måtte jo få med meg "selveste Robert Caspersen" holde et tre timer langt foredrag om da han klatret opp et fjell på fredag. Gullrekka måtte vike igjen. Klatrebildene var forøvrig fantastiske. Fikk lyst til å henge dem opp på veggen. Det var håret til Robby-boy også. Men jeg fikk ikke lyst til å henge det opp på veggen, altså.

Og så feiret vi at Anette ble 22 år gammel på Bjølsen i går. Hun så like ung ut som på bildet ved siden av som viser Anette som 21-åring. Botox?

Og så måtte jeg sove hos Martine og Thea. Litt fordi jeg ikke hadde råd til taxi fra Bjølsen til Høvik. Men mest fordi jeg visste at Martine var en rev til å lage frokost og at Thea hadde skaffet seg hele første sesong av Huset på Prærien.

Da jeg endelig fikk revet meg løs fra Huset på Prærien og fyr i peisen i Dalsbergstien i ettermiddag var det duket for litt bursdagsfeiring hos frøken Torp rett oppi gata.

Alle mine planer om kosthold uten melk, mel, tilsetningsstoffer og sukker har naturligvis gått i vasken. Bortsett fra at jeg har begynt å ha soyamelk i kaffen. Det smaker faktisk bedre enn lettmelk. Men i morgen er det jo mandag. Nye muligheter. Skal følge "Kjernesunn familie" til punkt og prikke og bli übersmart og supersunn. Og totalt umulig å be på middag.

Alle bildene er naturligvis stjålet på uetisk vis. So sue me!

Det andre blomsterbarnet

2010-01-29T17:38:00.004+01:00

For moro skyld forsøkte jeg nettopp å lage meg en konto på blogg.no. Just to get some inside information. Men det gikk ikke. For i følge blogg.no hadde jeg allerede konto der.

Det er naturligvis bare tull. De eneste stedene jeg har "blogget" er på myspace, på slik en trendy hjemmeside som alle kan sette opp via start.no og her på blogspot. Og her har jeg vært siden 2005.

Så jeg ble naturligvis særdeles overrasket da jeg etter å ha trygt "glemt passord" fikk tilsendt nytt passord på mailen min og tilgang til min egen blogg.no-konto, for så å oppdage at jeg faktisk har en registrert blogg.

http://blomsterbarnet.abcblogg.no/

Jeg funderte på saken et par minutter. Hadde jeg virkelig registrert denne? Har jeg bare glemt det?

Nei. Dette er ikke mitt verk. Jeg ville aldri kalt bloggen min "blomsterbarnet". Jeg er nemlig særdeles pirkete. Blomsterbarnet er mitt "bloggnavn". Et egennavn. Jeg ville naturligvis skrevet "Blomsterbarnet", med stor B. I tillegg er jeg særdeles opptatt av layout. Aldri i verden om jeg ville hatt en rosa og gul blogg. I tillegg er den opprettet 1. april 2005. Den gang var jeg ikke klar over at blogg.no fantes. Jeg lot meg inspirere av utenlandske bloggere, og "blogg" var et fremmedord i Norge.

Dessuten har noen postet et bilde av meg en mandag kl. 09:57. Forhåpentlig var jeg på skolen og gjorde noe fornuftig da.

Kine does slow-food/Rent mel i posen

2010-01-27T21:39:00.006+01:00

Om man vil ha mat uten konserveringsmidler må man fikse det sjæl. Så jeg fiksa meg sjæl noen hjemmelagede karbonader, hamburgerbrød og en dressing. Også dyrket jeg mine egne grønnsaker i samme slengen.

Man hører jo mirakelhistorier støtt og stadig om folk som har lagt om kostholdet og blitt friske for alt mulig rare plager. I Allers og Hjemmet og sånt, vet du. Så jeg tenkte jeg skulle begynne å tenke (enda mer) på hva jeg faktisk spiser. Selv om jeg fra før av spiser lite posemat og ferdigpizza, mye svinefilet og avocado. Kanskje alle gammel-dame-plagene mine forsvinner som dugg for solen.

I teorien hadde det vært fint med gluten- og melkefri. Men i praksis er det jo håpløst. Jeg gidder ikke spise små, grønne erter til frokost. Dessuten bruker jeg fra før av alt for mye penger på mat. Og det er ingen hemmelighet at sunn mat er dyrt. Innimellom er det fristende å kjøpe posesuppe bare fordi det koster 12 kroner og 50 øre - like mye som en stangselleri.

Men; aromatilsetninger, fargestoffer, smaksforsterkere, fortykningsmidler og emulgatorer - det høres ikke ut som noe jeg egentlig har lyst til å spise.

Slik som denne McDonalds-hamburgeren på bildet. Den er ett år gammel, og har ligget i romtemperatur hele tiden. På Youtube ligger en video av en hamburger fra McDonalds i 1994. Den ser like mye (lite) tiltalende ut som hamburgeren du går og kjøper i dag. Flaks for meg at jeg ikke spiser på McDonalds.

I Sverige har Tropicana lov til å kalle juicen sin for ferskpresset, selv om den har vært frosset i ti-tolv måneder. I Norge heter den premium. Da det ble lov å kalle juicer som har vært frosne for ferskpresset, skiftet de virkelig ferskpressede juicene navn til nypresset. Tenkte aldri på at det var så stor forskjell på ferskpresset og nypresset før jeg leste det.

Tenkte heller aldri på at vaniljeis som regel ikke inneholdt vanilje. Ei heller grunnen til at kjeks kan ha flere års holdbarhet.

Men i dag spist jeg en hel fisk til lunsj på jobb. Det vil si, nesten. En hel bit i alle fall. Karoline ble stolt av meg. Jeg var stolt som en nybakt mor sjæl. Selv om fisken muligens var stappet med e-stoffer. All fisk jeg får i meg er bra. Selv den fisken som ikke inneholder fisk.

Jeg får bare beklage at dette nesten ble et dønn seriøst innlegg. I morgen skal jeg skrive om da jeg meldte meg inn i Miljøvernforbundet for å redde denne utrydningstruede fisken.

YES, DET ER MANDAG!

2010-01-25T17:38:00.005+01:00

Jeg har nettopp tilbragt et par dager i Larvik med min moster fra Danmark. Fikk tilbragt litt kvalitetstid med henne på lørdag, før hun måtte ta båten tilbake til Danmark på søndag. Og i dag måtte jeg tilbake til Oslo, for jeg skulle ha min første svømmetime med dette kurset jeg har nevnt tidligere.

Utnyttet mandagsmorgenen i Larvik til å besøke bestemor og bestefar for litt frokost. Bestemor lagde kakao og hjemmelaget jordbærsyltetøy. Bra mandagsfrokost! Kjørte videre til sentrum for å betale for englevingene mine fra Rått & Sanselig. Fikk med meg et par støvler i samme slengen. Typisk. Men de var så pene, og ikke minst billige.

Som avtalt skulle jeg før Oslo-bussen gikk kl. 15.11 rekke å kjøpe en skjorte for mamma, drikke kaffe med pappa og levere bilen til mamma igjen nede ved brygga. Stram tidsplan med andre ord.

Satte fra meg bilen på p-plassen ved den gamle brannstasjonen og gikk for å drikke kaffe med pappa på Passasjen.

Samtidig et annet sted i Larvik har Anne-Karin dårlig tid. Anne-Karin skal i møte i sentrum, og hun er allerede litt sent ute. Som vanlig. I blant lurer hun på om hun er født ti minutter for sent. Hun håper ikke møtet varer for lenge, for hun må hente Arne Junior i barnehagen før de stenger klokken fem. I tillegg kommer svigers innom på kveldskaffe, og huset må se nogenlunde representabelt ut. Hun råner avgårde i den lille Golfen sin, inn til sentrum.

- Hmm... Parkering i Larvik er håpløst, tenker hun.

- Men her er det jammen en ledig parkering. Det var flaks for meg som har så dårlig tid.

- Ops! Her kan det bli litt trøblete for bilen ved siden av å komme ut. Men herregud, jeg skal jo i et viktig møte.

Fem på tre kommer jeg småjoggende tilbake til bilen min ved brannstasjonen etter kaffe med pappa. Innser at det kun er på hengende håret at jeg rekker bussen min fra jernbanestasjonen kl. 15.11. Men det vil gå. Jeg vil være i Oslo 17.20, i god tid før svømmingen 19.30.

Men hva får jeg se?

En eller annen åndssvak bilist har klemt bilen sin så og si oppå min bil.

- Idiot..., tenker jeg og krabber over til førersete via høyresiden med mine snøfylte, søledryppende støvletter. Det tar ikke lang tid før jeg innser at det ikke går. Jeg prøver å kjøre fremover. Men der står det jo en bil. Jeg kan ikke rygge, for sidespeilet hennes står i veien. Jeg får ikke inn mine egne sidespeil. Det er 13 minusgrader ute. De har fryst fast for lenge siden.

I elegant slangemenneske-stil velter jeg ut av høyredøra igjen. Klokken er blitt tre. I like elegant Kine-stil skriver jeg IDIOT på bilen til vedkommende, og tramper bort til politistasjonen hundre meter ned i gata.

- Hei! Nå er det en idiot av en sjåfør som har parkert oppå bilen min! sier jeg og tar av meg den alt for store pelsluen min. Jeg viser politikvinnen bildet av den fantastiske parkeringen og gir registreringsnummeret.

- Aah, det er en dame som eier bilen, sier politikvinnen.

- Typisk, sier jeg.

Vi ler begge to, og hun prøver å ringe vedkommende. Hun tar selvfølgelig ikke telefonen. Hun sitter jo i et møte med telefonen på lydløs.

Etter nærmere en time med nytteløs telefonterror og venting på eier av bilen kommer mamma. Hun er ferdig på jobb. 15.11-bussen min har gått for lengst. Mamma gjør et ytterligere tappert forsøk på å komme seg ut av parkeringsplassen. Håpløst. Jeg er fryktelig sur og fryktelig kald.

Klokken ti over halv fire er Anne-Karin ferdig i møtet sitt. Hun registrerer at noen har lagt igjen beskjed på svareren hennes. Så lunter hun småstresset tilbake til bilen sin, og lurer litt på om hun skal servere lefser eller småkaker til svigers senere på kvelden.

- HELT fantastisk parkering! sier jeg til fru Stresset som kommer luntende bortover gata.

- Oi, ja. Uheldig parkering, samtykker Anne-Karin i.

- Trodde du virkelig at noen skulle komme seg ut herfra?

- Nei.

- Jævla bra, sier jeg. Jævla bra.

Hun har ikke noe å si til sitt forsvar, bare rygger ut bilen og parkere en meter lenger borte.

- Jeg får ta 16.11-bussen, sier jeg til mamma da vi endelig er på vei hjem.

- Går det noe 16.11-buss? spør hun.

- Ehm, nei. Det gjør det ikke.

15.11-bussen var mitt eneste håp. Neste offentlige transportmiddel kjører 17.11. Det ble med andre ord ingen svømming på Domus Athletica halv åtte i kveld. Da jeg innså det ble jeg fryktelig sur. FRYKTELIG sur. For jeg hadde gledet meg til å plaske rundt i vannet med andre plaskeglade studenter.

Og Vidar gadd ikke kjøre meg til Oslo. Sikkert bare fordi det er fotball på TV. Typisk teit. Men alt er Anne-Karin sin feil! Det er ikke rart damer får stempelet "dårlig sjåfør". Det har vi damer som Anne-Karin å takke for.

God mandag!

Apropos interiør...

2010-01-22T12:02:00.003+01:00

Det stakkars soverommet mitt har stått forholdsvis tomt helt siden jeg flyttet inn i 2007. En seng, litt rot, et selvportrett av Henriette på seks år som krabber under en trampoline mens noen hopper på den (veldig vågalt), en fargerik drake tegnet av Sophie på fem, en pinne-mann-tegning fra fysioterapeut Truls av Kine som trener ryggen, og veldig masse skapplass. That's it.

Det er på tide at noen kjøper to billige nattbord og to dyre lamper av drivved til meg. Jeg elsker lampene fra Bleu Nature. Mamma...? Noen...?

Hey, hadde det ikke vært kult med en stol av drivved?

JEG HAR KJØPT MEG EN KU

2010-01-21T21:00:00.003+01:00

Fant en ku på januarsalg på Sandvika Storsenter. Møø!

Nå sitter kua og jeg og ser på reprise av Tangerudbakken. Ku og jeg er enig i at det er det morsomste og søteste programmet TV Norge noen gang har hatt. Kanskje også det eneste programmet de ikke har stjålet fra Tv 3.

OMG, liksom.

2010-01-18T21:02:00.010+01:00

"Unnskyld meg",

sa jeg til Rykkinn-bussjåføren som nettopp hadde skjelt ut en kunde,

"men du har et jævla holdningsproblem ovenfor kundene dine".

Men det var nok mest fordi jeg var fra før av jævla sur og kald

etter å ha glemt skinnhanskene mine på 17-trikken for femte gang på to år,

og i tillegg oppdaget at klokken min har stått stille i hele dag.

Kan First Price snart komme med ti-pakning på sorte skinnhansker?

Jeg er lei av å bruke en formue på hansker.

Dessuten var "flow" på Domus Athletica bare teit.

Eller... Mest teit da:

"Adho mukha svanasana"

"Aaaaah... Ååååh.."

"Vi hilser solen god dag, ooog sååå retter vi oss opp i respekt for rommet vi befinner oss i"

Gikk av 151-Rykkinn, marsjerte hjem til Oddenveien,

og nå er jeg like sur som bare jeg kan.

Spiste Cashew-nøtter til middag.

Er det rart jeg er sur..?

Sånn. Det var i alle fall nesten sannheten.

Skippertak is the new black

2010-01-15T16:47:00.004+01:00

MANDAG

Jeg var innom banken min på Solli Plass og sperret brukskortet mitt og fylte ut skjema for folk som har blitt svindlet. Hvis noen føler seg skyldige i å ha nettshoppet på smartdraw.com med mine penger er det bare å rope ut. Vi kan jo snakke om det over en kopp te for eksempel. Eller slåss. Whatever you like.

TIRSDAG

Hilde nummer 2 av 3 har sluttet i BA-HR. Det var dermed både glede og sorg å få vite at jeg får tilbake alle kveldsvaktene mine. Hilde har fått seg en jobb som er hakket mer jålete enn BA-HR. Det er naturligvis bare å gratulere. Satser på at hun husker meg om ti år, og føler for å ta meg under sin trygge, stabile vinge når hun finner meg sittende med Deli-kaffekoppen på et hjørnet i Oslo og tigge og forbanne alle som går forbi.

I frykt for min fattige fremtid har jeg begynt å vende meg til å drikke hjemmekaffe og spise hjemmebrød. Det er faktisk helt ok. Nesten litt koselig.

ONSDAG

Jeg måtte kjøpe nytt busskort. Og hente en pakke på posten. Og handle mat.

I det hele tatt en masse uttak med mastercardet ettersom jeg venter på nytt kort i posten. Hvorfor skal det være så dyrt?

Måtte ringe søster og klage litt på hvor dyrt mastercard-uttak er. Hun sendte meg et bilde av seg selv så jeg kunne bli glad igjen. Pleier å være min taktikk også. Satser på at du er rimelig happy-happy-happy etter å ha scrollet gjennom bloggen min de siste månedene. Du finner jo ikke annet enn bilder av meg selv uten rynker.

Her er i alle fall søster uten rynker. Utkledd som ballets dronning. Ganske søtt.

TORSDAG

Hadde en stor plan om å trene. Nytt år, nye muligheter, er det ikke? Resten av student-Oslo hadde tenkt akkurat det samme som meg. De kan jo ikke tenke sjæl. Typisk. Ingen timer var ledige. Det var ikke plass til å hoppe opp og ned på gulvet. Ja, gulvet var faktisk opptatt og reservert. Jeg dro hjem og spiste sjokolade. Har et tonn med sjokolade som jeg fikk av Janne oppi gata i forrige uke. Joggeskoene får stå på vent til neste uke.

FREDAG

I dag har jeg svømt på Domus. Det er alltid så vanskelig å svømme når det er mange folk i bassenget. Ydmyk som jeg jo er (oh yes) føler jeg ofte at det er jeg som må tilpasse meg andres svømmemønster og ikke motsatt. Merket at det ikke har særlig effekt å svømme en gang i kvartalet. Holdt på å dø. Merket dessuten manglende motivasjon til å dra helt fra Høvik til Ullevål for å svømme. Måtte melde meg på "Svømmeteknikk 2 for voksne" bare for å ha en grunn til å dra helt opp. Vet jeg dermed undervurderer egne ferdigheter. Etter nesten ti år i Farrishallen har jeg faktisk lært meg å ta vendinger og sette opp svømmeprogrammer. Det håper jeg da. Men kanskje jeg får en ny svømmevenn?

Men først skal vi drikke rom og cola hos Maren.

Skål.

Januarsøndag

2010-01-10T20:58:00.007+01:00

Jeg har vært hjemme i Larvik i helgen. Feiret at Simen og jeg ikke har vært uvenner en eneste gang i et halvt år. I Helgeroa. Sjekket at søster kom seg vel av gårde til sitt tiendeklasseball.Hun har plutselig blitt så stor. Jeg har plutselig blitt så gammel. Maren var også med.

Gav Maren guidet søndagstur gjennom Larviks nye og gamle stoltheter; storskolen, Arena, kulturhuset, spa-hotellet og Stavern. Drakk kakao på Gule Galleriet. Fikk med meg et par englevinger av Fønhus på RåSa.

Da Maren og jeg satt på Gule og spilte yatzy fikk jeg plutselig melding om at moren til en venn var død. Det var ingen hyggelig melding å få. Uansett hvor forberedt man er på det, vet man aldri hva man skal si. Alt man sier blir bare teit og meningsløst. Jeg tror aldri man kan forberede seg på slikt. Det er bare fryktelig trist for alle som sitter igjen. Men man kan ikke gjøre så mye annet enn å være en venn.

Alle barna fikk A på eksamen unntatt Kine, hun var opptatt med å...

2010-01-06T22:14:00.006+01:00

... hun var opptatt med å pine små kattunger - med en pinne - på en søndag.

Jeg er fryktelig lik min far på et punkt. Vi er begge nokså laid-back av oss. Ikke laid-back som i at vi ikke bryr oss. Men laid-back på det viset at dersom noe går galt trenger ikke verden gå under av den grunn. Hvis lasagnen blir stående i ovnen i førti minutter for mye og totalt uspiselig; det er ikke noe stress. Vi bare lager en ny, bestiller takeaway eller spiser nudler. Gjort er gjort. Det er jo ikke noe å gjøre med det.

Jeg ville for eksempel ikke blitt veldig lei meg om det viser seg at døren min har frosset fast og jeg må sitte inne og lese panterett og drikke te med honning i hele morgen. Jeg har ikke tid til å være hjemme, men dersom døren har frosset fast er det jo ikke noe å gjøre med det! Bildet viser forøvrig døren min innenfra, så jeg er som du ser godt i gang med å fryse inne.

Derfor er jeg overrasket over oppstyret rundt min pinlige eksamenskarakter. Kan ikke folk bare komme over det? JEG har kommet over det! Det tok meg 6 og et halvt minutter å komme over det. Du burde prøve det du også. Verden blir så mye lettere å leve i når du ikke piner deg selv i tre uker med en eksamenskarakter du uansett ikke kan gjøre noe med nå. Det finnes nok av skuffelser, om du ikke også skal gå rundt å sørge som en enke bare på grunn av en dum eksamen.

Og hey - jeg strøyk ikke, jeg gjorde det bedre enn forrige gang. Noen mennesker der ute ville faktisk vært fornøyd med det. Synd for meg at jeg ikke er en av dem.

I høst kom det ut en ny selvhjelpsbok. Den heter F*ck It. Go ahead - read it!

O, du som metter liten fugl...

2010-01-05T23:23:00.003+01:00

Nå står jeg bare her og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Eksamen gikk ikke helt som planlagt. Sensor var naturligvis totalt urettferdig. Planen om å ta verden med storm er midlertidig satt på vent. Og jeg har brukt de siste restene av desemberlønnen på votter, tulipaner og hvitvin. Heldigvis bare 600 timer til jeg får lønning igjen. I mellomtiden skal jeg kose meg med pensum i dynamisk tingsrett og bestemors spaghettisaus fra fryseren. Om jeg gidder. Det har ikke akkurat vist seg å være noen sammenheng mellom arbeidsinnsats og karakternivå. Kanskje jeg bare ser på Disney Channel i stedenfor.

A-aaamen. Gud er pen. Med sukker og krem.

2009 er over

2010-01-01T12:28:00.009+01:00

Hva gjorde du i 2009 som du aldri har gjort før?

Jeg ble ett år eldre. Et resultat av det var hyppige besøk til fysioterapeut Truls for min gamle, vonde rygg. Jeg trodde aldri jeg kom til å bli så skrøpelig at jeg fikk vondt i ryggen. Utrolig barnslig å ha vondt i ryggen som tjueåring, synes jeg.

Jeg la også om stilen på bloggingen en smule. Fra å skrive lange, kjedelige blogginnlegg om ting med mening, begynte jeg å skrive kort, meningsløst fjas. Da fikk jeg tre ganger så mange lesere. I 2010 skal jeg bli desto flinkere til å poste bilder av meg selv som poserer foran selvutløserkameraet med lipgloss og hårspray. Det vet jeg du setter pris på. Du kan jo ikke få nok av meg.

Jeg drakk en hel del enkle-cappuccino-på-lettmelk-to-go, og måtte til slutt legges inn på koffein-rehab.

Forresten vil jeg også nevne en ting jeg har gjort to ganger i 2009 bare fordi det er teit; Jeg har hatt eksamen i JUR2000 to ganger. Too cool for school? Kulere enn deg som fikk A på Ola Mestad sin fryktinngytende eksamensoppgave i mai 2009 i alle fall.

Holdt du nyttårsforsettene dine, og vil du fortsette å holde dem i år?

De nyttårsforsettene jeg lirte av meg i januar 2009 tells ikke. Det er måte på hvor flink og sunn og sprek og snill man skal være. I år skal jeg være like håpløs som bare jeg kan.

Ble noen som står deg nær mor/far?

Ikke som jeg kan huske. Så da må det bety at de ikke var så nære. Det ville vært sært om for eksempel unge, lovende frøken Istre skulle få en liten kid nå.

Døde noen som stod deg nær?

Heldigvis ikke! Største sorgen var da jeg innså at Little Mac ikke bare var hjernedød, men faktisk helt død.

Hvilke andre land har du vært i enn Norge?

Har besøkt moster Mette i Danmark.

Har stoppet utallige ganger langs motorveien i Tyskland.

Spiste pasta i Sveits.

Hadde et lengre opphold langs kysten i Frankrike.

Sto i kø i Sverige.

Hva ønsker du deg i 2010 som du ikke hadde/fikk i fjor?

Jeg ønsker å utvide døgnet til omkring 40 timer i døgnet. Da ville jeg kanskje fått nok tid til både bokhandelen, sentralbordet på Aker Brygge, skolepensum og generelt tid til venner jeg nesten ikke har fått sett i 2009. Ja, jeg har dårlig samvittighet. Hvor ble egentlig 2009 av? Tror jeg kan telle antall ganger jeg har sett Anette. Og det er ikke bra!

Hvilken dato vil du best huske - og hvorfor?

31. mai tror jeg var den første ordentlige stranddagen. Eksamen var ferdig, det var søndag og det var sol. Og Malin og jeg badet, og Maren og Andreas var feige. I tillegg var F6 still going strong, og de hadde de mest fantastiske drinker.

1. juli dro jeg til Larvik for å ikke jobbe og bare ha ferie. Det var også en bra dag.

Innser at 2009 var meningsløst.

Hva er det største du oppnådde?

Jeg kranglet til meg en strømkabel fra sleipe, sleske Apple-forhandlere. Jeg kjøpte meg vesken jeg har hatt lyst på siden 10.klasse.

2009 var dessuten året morder-edderkoppene invaderte Oddenveien, og jeg er stolt av å være eneste overlevende.

Hva er den største fiaskoen?

Innimellom blir jeg overrasket over hvor dum jeg kan være. Men bare innimellom naturligvis.

Har du vært syk eller skadet?

Jeg har brukket tre negler.

Jeg har kuttet meg i fingeren under ivrig matlaging.

Jeg har overlevd svineinfluensaen.

Jeg har - ikke minst - overlevd et utslett. Et øyeblikk trodde jeg ikke jeg kom til å overleve. Men her sitter jeg! Tror jeg skal skrive en bok om hendelsen og gi den ut som en selvhjelpsbok.

Jeg har irritert tretusen mennesker med hosting.

Fysio-Truls helbredet ryggen min i 2009.

Det var det jeg sa! Jeg har blitt gammel! Det er ikke noe gøy å bli gammel.

Hva var ditt beste kjøp?

Mulberry Brynmore. Jeg elsker ham.

Også elsker jeg Leila Hafzi-kjolen min.

Også liker jeg Fjällräven-anorakken.

Hva brukte du mest penger på?

Husleie ftw.

Hva gjorde deg glad?

Akkurat nå er jeg veldig glad i snøen og Sibir-kulden.

I høst var jeg glad i løvet på bakken.

I sommer hadde jeg fregner og gikk i sandaler.

I våres var jeg glad for alle blomstene og fuglene og friske luften.

Ja, skyt meg.

Hvilke sanger vil for alltid minne deg om 2009?

Røyksopp sitt Junior-album. Faktisk eneste cd jeg kjøpte i 2009, tror jeg. Perfekt album.

Sammenlignet med samme tidpunkt i fjor, er du ..

- Lykkeligere eller ulykkeligere? Jeg vet ikke. Jeg husker ikke noen ting av 2009. Kanskje ikke noe godt tegn. Jeg vet ikke.
- Eldre eller klokere? Eldre.
- Rikere eller fattigere? Fattigere. En hel del fattigere. Jeg har snart minus på alle kontoer. Jeg tror det er meningen at man skal bli fattigere når man er student.

Hva gjorde du for lite av? Hva gjorde du for mye av?

Jeg sto alt for lite på ski! Akkurat nå er det skivær rett utenfor døra mi. Da får jeg litt lyst til å lære meg å stå på ski. For det kan jeg ikke. Ikke i særlig stor grad i alle fall. Også skal jeg bli litt flinkere til å invitere på Høvik-middag. Jeg var så flink i 2007 og 2008.

Hvordan feiret du jul og nyttår?

I julen var jeg i Larvik. Larvik er så sjarmerende innimellom altså! Kunne godt hatt juleferie litt til.

Nyttårsaften - i går - ble feiret i Oslo med middag og Fugazi. Den var som de fleste andre nyttårsaftener; lettere kaotisk.

Var du forelsket i 2009?

Nei. Fy søren. Kvalifiserer 2009 til å bli det kjipeste året?

Hva så du helst på TV?

Har jeg sett på TV i år egentlig? Mener å huske jeg så en episode Two and a half men som var sånn passe morsom. Men det fine med nyttår er at alle tv-kanaler kjører oppsummering på tv-året. Man trenger jo ikke se på tv gjennom hele året når man har slike oppsummeringer av underholdningsåret.

Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?

Pøh. Men ettersom jeg er så perfekt er det jo mange der ute som ikke er det.

Sånn som de som hører på høy musikk fra dårlige headset på bussen.

Sånn som de som går i billig tights og dyr boblejakke.

Sånn som de som ringer sent på kvelden for å finne på noe, men som egentlig bare har én baktanke.

Sånne som meg som ikke orker å gå ut med søpla.

Den beste boken du leste?

Hvit Tiger av bookerprisvinner Aravind Adiga.

Stille dager i Mixing Part av Erlend loe.

Hva ønsket du deg
- og fikk? Den sorte Hild Rief-kjolen! Og den brune Black Lily-clutchen. Og ny vaskemaskin.
- men fikk ikke? Helgenstatus.

Den beste filmen du så?

Slumdog Millionaire. Bare fordi den er så vakker.

Hvordan feiret du bursdagen din?

Tror det var lørdag. Tror vi dro ut på Aker Brygge. Tror vi spiste muffins.

Hvilken enkeltting ville ha gjort hele fjoråret mer tilfredsstillende totalt sett?

Hvis jeg ikke hadde sett meg nødt til å ta opp eksamen i andre avdeling kunne jeg brukt tiden på tredje avdeling og ikke ligget bak i lesingen - slik som nå.

Hvordan beskriver du din egen klesstil i fjor?

Bryr meg mindre og mindre. Men en ting gjelder: Kvalitet foran kvantitet. Har begynt å finne glemte skatter innerst i skapet. Mest fordi jeg er fattig.

Hva holdt forstanden din oppe?

Telefonsamtaler på bussen med mor. Sikkert veldig flott for alle rundt meg også.

Hvilken kjendis likte du best?

I den grad en tobarnsmor som blogger om familielivet kan kalles en kjendis; Heather Armstrong aka. Dooce. Hun er den mest sarkastiske, kuleste dama. Dessuten tar hun bra bilder og lager morsomme videoer.

Hvem savner du? Hvem var den beste nye personen du ble kjent med?

Det er alltid noen å savne. Bare fordi man ikke får tid til å se dem så ofte som man vil.

Men sånn er det bare. Fordi det alltid er noe å gjøre og fordi det alltid er noen nye folk på jobben eller på skolen man blir kjent med. Slik som Kristine. Eller Maren.

Hvilken nyttig erfaring har du gjort deg?

Ikke vaske hvitt sammen med rødt.

Ikke la bollene steke i 60 minutter.

Ikke la Eplehuset slippe unna når de driter seg ut.

"Who said, who said
I can't be Superman?"

Ha et strålende 2010!

JEG ER HJEMME!

2009-12-28T22:06:00.011+01:00

Julaften er over. Maten er spist opp og pakkene pakket opp. Og jeg fikk naturligvis mandelen i grøten. Denne gangen fikk jeg den på totalt redelig vis. Det er ikke engang løgn.

Nå har jeg nettopp kommet hjem til Høvik for å jobbe en dag. Det føltes som å komme hjem. Kongsbakkåsen og Larvik er ikke lenger hjemme. Det er veldig rart. Nå er jeg bare gjest i mitt eget hvite Kongsbakkåsen-hus. Barndomsrommet mitt har blitt lagerplass for resten av familien, og søster har tatt seg visse friheter og utvidet sitt eget baderomsskap, så nå må tannbørsten min ligge å slenge litt her og litt der. Og klærne mine ligger forresten også litt her og der. Mest på gulvet, innimellom delvis oppi en bag eller veske, kanskje på badekaret. Hvor hadde de alt rotet før jeg flyttet ut? Uansett, det er rart å forholde seg til. Skal jeg hjem til Larvik? Hjem til mamma? Besøke mamma? Det hørtes fryktelig formelt ut å skulle "besøke mamma".

Dessuten har jeg ingen bærbar pc å leke med, og jussteori blir litt heavy midt under ribbesteking, gull, røkelse og myrra. Her om dagen fikk jeg mast meg til ti minutter på søsters pc. Sløste dem bort på facebook. Derfor har jeg heller benyttet dagene til familiebesøk, gåturer, cafébesøk og annet underholdende, i frykt for å få ti minutter uten noe å gjøre. Det ville jo vært fryktelig. Jeg var ikke klar over at jeg var så rastløs.

Når de begynner å krangle om hvilken radiokanal som skal stå på i Kongsbakkåsen, da er det ok å vite at det er jeg som er radiosjef på Høvik. Det er som med små barn; hyggelig så lenge de ikke griner. Mest hyggelig, naturligvis. De har mat i kjøleskapet. Og bil. Og peis. Også får man jo litt kvalitetstid med sin mor, slik som i skogen på bildene. Det var naturligvis min idé å gå tur i skogen dagen etter at det hadde kommet tre meter puddersnø. Rart hvordan de ikke tar seg bryet med å brøyte inni skogen.

I take a moment to relax, before I do anything rash

2009-12-19T18:03:00.003+01:00

Det hviler en forbannelse over meg. En god en. En juleforbannelse, antar jeg.

Ikke bare fikk jeg julegrøt i stedet for fisk på jobb på onsdag. Jeg fikk også marsipanjulenissen av kokke-Nadir for å ha funnet mandelen i grøten. Det var ikke en gang jeg som fant den. Det var Nadir. Alle ble grinete og gikk inn på kontorene sine for å furte, naturligvis. Da lo jeg en ondskapsfull latter og prøvde å misunne alle ved å si at marsipanen var unormalt god. Men egentlig liker jeg ikke marsipan.

Ikke bare fikk jeg en vaskemaskin levert på døren akkurat da den gamle vaskemaskinen min hadde dødd. Jeg fikk den av mamma og Vidar i førjulegave. Det passet jo ypperlig.

Ikke bare har jeg fått kjøpt samtlige (nesten samtlige) julegaver ved bruk av rabattkuponger og andre rabatter skaffet på listig vis. Det er vel strengt tatt den sterkt utviklede studenthjernen min sitt verk. Men det er uansett fremragende.

Ikke bare har jeg fått en juleblomst av en jeg ikke kjenner. Og ikke bare har jeg fått en snøkrystall av Ulrik som nå henger i vinduet mitt og er unik.

Ikke bare en hyggelig julegave fra jobben. Ikke bare har Ark Majorstuen vunnet overlegent på alle interne konkurranser og vunnet en hel del vin, og alle søte har fått overlevelsespakke for julen fra Ann-Mari-sjefen. I dag var forresten Tore Rem og Jo Nesbø på besøk. De var forholdsvis trivelige.

Ikke bare har desemberværet vært perfekt. Snøen kom for en gang skyld til en perfekt dato. Og jeg har ennå ikke måttet måke, ei heller har jeg måttet ta på meg klatreutstyr for å komme opp trappen. En hodelykt ville imidlertid vært fint.

Men her kommer altså poenget:

I tillegg til alt dette har jeg fått ny veske i dag! Jeg var innom Mulberry i stad, fordi det hadde falt av en liten del til låsen på Brynmore-vesken min. Dessverre hadde de ikke delen som manglet på lager. Istedenfor gav de meg en splitter ny veske. Jeg ble særdeles glad. Det ville aldri skjedd på... la oss si Hennes & Mauritz. Hadde jeg kommet med en reklamasjon til HM ville de antagelig ledd høyt og lenge og ironisk sagt at det var en nedslående nyhet å få nå rett før jul, før de ville gått over til å ekspedere neste kunde. Jeg skal aldri mer kjøpe noe annet enn Mulberry-vesker. De er kongen på haugen, og dessuten har de kjekke og høflige ansatte. Flott altså!

Jeg vet at både du og jeg savner mine utpregede innlegg om finanskrise, kleskrise, matkrise, datakrise, valgkrise og andre tilsvarende sutreinnlegg om alt som suger. Men det kommer nok om ikke så lenge. Kanskje får jeg noen langrennski eller stygge pyntegjenstander til jul som jeg kan klage litt over. Men dessverre for deg stiller jeg meg tvilende til det. Jeg får som regel alltid veldig bra julegaver. Jeg er i alle fall veldig overbærende ovenfor andre. Haha, det er jeg jo ikke. Festlig spøk.

Uansett - god helg. Nå skal jeg slapp'a. Det er slapp'a-helgen. Også skal jeg høre litt på denne. Fordi jeg liker den.

The great war @ Sandvika Storsenter

2009-12-17T22:15:00.004+01:00

Jeg er i et usedvanlig godt julehumør for tiden. Hva er vel mer jul enn forkjølelse og gjennomtrekk i leiligheten? I stad var det faktisk gjennomtrekk her. Håret blafret i vinden og stearinlysene fløt utover. Men det var helt ok. Tok på meg lue bare. Selv Eyvind Hellstrøm var i sånn passe godt humør på tv3 i stad. Da var det jul på høyt nivå.

Dro på meg noen klær for å handle de siste julegavene på Sandvika Storsenter i dag, selv om jeg helst ville dø av hodepine på sofaen. Døde litt på storsenteret, men hvem gjør ikke det... Det er stedet å dø i desember. I kø. På Hennes & Mauritz gjerne. Blant bingobestemødre. Som kjøper stygge klær. Som dessuten klør. Til barnebarna sine. Ja, amen for det. Jeg skulle jo bare ha en strømpebukse. Følte året var 1918, første verdenskrig var godt i gang og det var alles kamp mot alle. Fus til å overleve!

Jeg overlevde. Hemmeligheten er å late som om man allerede er død. Dessuten har jeg spist grøt i dag. Dette er fjerde gang i år. Vanligvis ville jeg ikke spist en teskje engang. Nå spiser jeg julegrøt på eget initiativ. Frokost, lunsj og middag. Kanskje jeg begynner å bli voksen. Så voksen at jeg liker ekle ting. Snart spiser jeg vel fisk også. Men det blir ikke denne julen.

Men nå er altså alle julegavene pakket inn, og jeg skal straks gå å legge meg. Hører på Sonjas Sang Til Julestjernen. Det er den fineste julesangen.

All good!

2009-12-14T20:58:00.004+01:00

På jobb i dag fikk jeg kjeft av en russisk dame. Hun så i alle fall litt russisk ut. I pels. Hun skulle ha pakket inn en bok på størrelse med en fyrstikkeske. Ettersom papirrullene til Ark er bortimot 1 meter brede rev jeg det i to. Langt mindre slitsomt enn å rulle den lille boken inn i en masse overflødig innpakningspapir.

- Sparer du på papiret eller?

- Neida. Det var bare mer praktisk.

- Det kommer ikke til å gå.

- Joda. Se, det går så fint.

- Jeg gjør det nok bedre selv.

- Bøker er jo nokså lett å pakke inn.

- Jeg gjør det bedre selv.

- Ok? Vil du gjøre det selv?

- Ja. Jeg gjør det bedre selv. Få boka mi!

Innen denne lille samtalen var ferdig var jeg allerede så godt som ferdig med å pakke inn den bittelille teite boken hennes. Den lignet alle andre bøker jeg pleier å pakke inn. Den hadde rette kanter og brettede ender. Det var null ting å utsette på innpakningen min. Jeg tør påstå at jeg er forholdsvis god på å pakke inn bøker. Det skulle bare mangle etter å ha vært Ark-kundenes juleslave fire år på rad.

- Og jeg vil gjerne ha litt mer papir enn det der! glefset pelskåpen.

Jeg tok av mitt eget papir, gav henne tre meter med julepapir og kastet boken etter henne. Nesten i alle fall. Jeg sa hvertfall ikke god jul. Hun er faktisk årets første frekke kunde. Majoriteten er blid og hyggelig. Ikke hun. Jeg ble litt grinete.

Da jeg og forkjølelsen endelig, etter å ha jobbet tjue minutter over tiden, kom oss hjem til Høvik hang det en pakke på døren:

En juleblomst! Fra en av mine blogglesere i Bergen. Jeg er så heldig for tiden, altså! Da ble jeg glad igjen. Blomsten fikk sjefsplassen på TV-benken. Nå tror jeg at jeg skal lage meg smoothie og beundre den vakre blomsten min.

Tredje søndag i advent

2009-12-13T21:36:00.003+01:00

- Tre lys for lengsel, håp og glede -

Ikke rent sjeldent benytter jeg tiden på bussen til å prate i telefonen. Bussen bruker jo til tider en halv dag pluss litt til fra Oslo til Høvik. Her om dagen ringte jeg pappa for å minne ham på at det snart var jul, og at han måtte henge opp julestjernen og bake pepperkaker før det var for sent. Pappa sa han absolutt hadde store planer om å bake alle syv slag og at han hadde tatt svineinfluensavaksine. Bra, sa jeg. Selv gidder jeg ikke ta noe vaksine, da jeg er overbevist om at jeg hadde det i slutten av august. Dessuten, sa jeg, ville jeg allerede vært syk nå om jeg ikke hadde hatt det. Jeg blir jo syk bare av å stå i kø på matbutikken. Og forresten er jeg ikke spesielt interessert i å bli vaksinesyk.

- Men det er uansett rart hvordan jeg liksom ikke er forkjølet for tiden, sa jeg. Det er jeg jo som regel alltid i desember.

Og det er bra! Det har jeg rett og slett ikke tid til. Jeg skal jo valse rundt i rød t-skjorte på Ark Majorstuen, anbefale Aravind Adiga og Ingrid Espelid, spise pepperkaker og pakke inn Jo Nesbø og Shantaram. I tillegg har jeg satt av litt tid til Aker Brygge-jobben. Ta et par juletelefoner og andre slike ting man gjør på et sentralbord. Spise blant annet. På jobb forrige fredag disket kokke-Nadir opp med tidenes lunsj. Og ikke en eneste fisk! Jeg burde helt klart jobbet fast en annen dag enn akkurat onsdag - fiskedagen. Rent bortsett fra at jeg ville blitt ualminnelig tjukk av å spise marsipankake, vafler og risgrøt hver dag. Da ville jeg ikke kommet inn i denne kule t-skjorten fra Ark som i år også kommer i kledelig kvinneutgave med stretch. Farvel uni-size!

- Vi spiser ikke fisk fordi det er godt, Kine. Vi spiser det fordi vi må, sier Nadir.

- Æsj, ja. Du har vel rett, sier jeg og spiser en halv gaffel med fisk før jeg som regel hopper direkte til desserten.

Men tilbake til forkjølelse. I går ble jeg altså forkjølet, til tross for at jeg har spist Omega-3 og c-vitaminer som en superhelt i hele desember. Jeg må slutte å være så eplekjekk, antar jeg. Derfor endte jeg opp i sofaen en lørdagskveld og en søndagskveld. Så på Robin Hood på BBC. Han døde. Typisk teit, spør du meg. Han var jo forholdsvis sjarmerende i sine åletrange skinnbukser. Drakk til og med en kopp te i håp om en bedre hals. Endte dermed min snart to måneder lange koffeinfri.

Helt plutselig i stad da jeg satt og så på Robin Hood og varmet meg på et stearinlys (betaler strømregning selv nå, skjønner du...) banket det på døren! Det var Ulrik oppi gaten som hadde klippet en fantastisk snøkrystall til meg! Lurer på hvordan han har fått det til. Den er hvertfall superfin, synes jeg. Ikke sant?

Første søndag i advent

2009-11-29T20:00:00.001+01:00

Julenissen var innom i stad med gavekalenderen min.

Jeg tenkte det i den anledning var en god idé å julepynte leiligheten.

I tillegg hadde Camilla laget pepperkaker med barna oppi gata.

Så det var absolutt julestemning.

Men hva skal jeg lage til middag?

Er nudler julestemning?

Jeg lover å være snill i hele julen

2009-11-29T15:26:00.004+01:00

Det er så dumt å love seg selv ting. Da blir man lett skuffet.

Og jeg skuffer meg selv støtt og stadig. Jeg burde slutte å love meg selv ting. Slutte å love meg selv å sitte på lesesalen ti timer i strekk, spise usukret mat, trene fire ganger i uka, være litt hyggelig innimellom og så videre. Det skjer jo ikke. Men jeg liker å tro at disse løftebruddene skyldes at jeg er for streng mot meg selv. Jeg kan i alle fall lure meg selv til å tro at det er tilfellet. Ellers kan vi alltids skylde på viljestyrken. Men hei - jeg er ganske snill og flink - egentlig.

Jeg prøvde å være litt streng mot meg selv fredag formiddag da jeg dro fra Høvik, på vei til lesesal. Da hadde jeg sovet helt til halv ti og spist en alt for lang frokost. Jeg som egentlig skulle møte Maren på Nationalbiblioteket klokken ni. Dessuten var det duket for jobbfest på brygga etterfulgt av avslutningsfest for Maren og Axel på Ark Majorstuen samme kveld, og jeg skulle på ingen måte sent hjem, type senest med siste 151-bussen. Det var eksamensnervene som talte.

Men sånn blir det jo aldri.

Jeg møtte Karina, og kjøpte meg en kjole istedenfor ti timer lesesal. Maren var tross alt syk hjemme på sofaen, og lesesal er kjedelig alene. Jeg hadde ikke noe annet valg. Dessuten hadde jeg noen penger fra mamma og Vidar som var øremerket kjolekjøp. Søtt, ikke sant? Og siden jeg fikk vaskemaskin av dem i tidlig julegave er det jo ingen grunn til å ikke kjøpe kjole. Rent bortsett fra ett stk. overraskelsesregning. Men den akter jeg å ikke snakke om. La oss snakke om kjole i stedet. Fordi den er så vakker og jeg har ønsket meg den lenge lenge lenge.

Dessuten glemte jeg at jeg skulle tidlig hjem på fredag. Og det var litt kjipt på lørdag morgen. Men det var greit. For Helene var også på jobb. Og hun heter jo Medlidenhet til mellomnavn. Eller ikke. Vi hadde hvertfall sjokolade og druer og survival-kit fra Ark-sjef. Den var fryktelig fin. Litt finere enn "Vi-hjelper-deg-gjerne-t-skjortene". Men det er i alle fall god stemning på jobb for tiden. Det er snart jul nemlig.

2009-11-26T23:53:00.002+01:00

Hvor mye skriver Houbens egentlig selv?

Bilde av Houben, nylig våknet fra 23 år i koma, og hans assistent in action mens de tilsynelatende ser ut til å skrive en melding på Houbens tastatur. Houben har i den anledning lukkede øyne.

Om det nå skulle vise seg at det kanskje er litt mer assistent og litt mindre Houben som skriver disse meldingene, skal hun ha creds for fantasien. Og ikke minst for tålmodigheten. Houben har jo uttrykt at han ønsker å gi ut en bok.

Det er kult!

Nobody said it was easy

2009-11-22T20:12:00.009+01:00

Etter at vaskemaskinen min bestemte seg for å dø har jeg fått et økonomisk problem. Igjen.

Bosch eller Phillip Lim?

Jeg som nettopp hadde begynt å få økonomien på plass. Det er så typisk...

2009-11-22T16:45:00.002+01:00

Ok, det var litt gøy innimellom i går.

Men best av alt - Maren serverte amerikanske pannekaker med lønnesirup til frokost.

Hva med litt akademisk doping?

2009-11-20T15:51:00.008+01:00

I dagens D2-magasin skriver de om piller som friske mennesker bruker for å forbedre sin allerede velfungerende hjerne. Først og fremst studenter. Slike som meg. Som sitter på lesesalen og halvsover og drømmer om juleferie. Og som dessuten - kanskje først og fremst - drømmer om A i samtlige avdelinger på jussen, slik at de kan få drømmejobben og kjøpe drømmehus som dette:

(Dette har vært mitt drømmehus i flere år. Eid av Ole Møller Hansen i Kolding, Danmark.

Og det er innredet med det vakreste Danmark har å by på av design.)

I USA har rundt sju prosent av amerikanske studenter tydd til ikke-medisinsk bruk av medikamenter for å prestere bedre. Jeg vil tro Norge og Nova ligger litt under amerikanske tendenser, men det er sikkert en og annen snik på Nova også. Hvilket gjør meg fryktelig irritert. Hvis de skal jukse, vil jeg også jukse!

D2 hadde 7 herlige sider om hvor fornøyde friske mennesker har vært med bruken av prestasjonsfremmende medikamenter, slik som ADHD- og Alzheimermedisiner. ADHD-medisiner skal som kjent virke beroligende, men for friske mennesker har pillene en helt annen effekt. Jeg må innrømme at det hørtes fristende ut. Uttalelser fra brukere minner meg litt om et manuskript fra TV-shop. Det er ikke rart man blir fristet.

- Hadde jeg gått på Adderall da jeg studerte, tror jeg ikke jeg ville hoppet av studiene.

Maureen Tkacik (31)

- Jeg hadde problemer med matte, og begynte å bli temmelig oppgitt. Men med Ritalin og Concerta ble jeg mye mer motivert, energisk og klar for å lære. Selv de kjedeligste fagene fikk jeg en viss interesse for!

"Leif" (18)

- Hadde jeg vært ung i dag, og hatt mye å utrette, ville jeg sannsynligvis brukt prestasjonsfremmende medikamenter selv.

- bioetiker John Harris

Problemet er naturligvis at dette er totalt ulovlig i Norge. Samtlige "smartdop" er reseptbelagte legemidler i Norge. D2 opplyser imidlertid om at det er mulig å bestille små kvanta medisiner til eget bruk over internett innen EØS-området. Takk, D2 - dette sto ikke i EØS-rett-boken min.

Dessverre er ingen av pillene i samlingen min noe særlig tess. Allergipiller, B-vitaminer og Omega-3 er vel og bra. Men de gir meg ingen neddopet superhjerne som sikrer meg en partnerstilling i en alder av tjuefem. På baksiden av Omega-3-boksen står det imidlertid at de "kan virke positivt på konsentrasjonsevnen og hjernens utvikling". Jeg tror ikke jeg vil kalle det et doping av den grunn. Dessverre. Omega-3 er tross alt lovlig. Rikelig med søvn også. Kaffe er lov. Epler. Fisk. You name it. Sånne kjedelige, sunne ting.

There's nothing like a free meal

2009-11-17T23:02:00.005+01:00

Det er ingenting gøy å spise til lunsj for tiden! Waynes Coffee er litt dyrt i lengden. Sushi er litt jålete i lengden. Bananer? Jada. Men man kommer til et punkt hvor selv bananer er kjedelig. Matpakke er jo ikke godt! På ingen måte. Det er faktisk verre enn fisk. Nesten.

Jeg liker ikke når folk kommer med kjempesmarte sparetips som innebærer å ta med seg matpakke hjemmefra når man skal ha lange skoledager.

"Spar massevis av penger ved å lage en deeeeilig matpakke hjemmefra i stedet!"

There's no such thing as "deilig matpakke". Det blir som å tro på julenissen. Jeg får vondt i hjertet.

Dessuten misliker jeg bittelitt folk som spiser matpakke. Det er irriterende fornuftig. Fryktelig provoserende. Men mest av alt er misunnelig på dem. Det må være praktisk for dem. De kan jo spise når som helst, hvor som helst - og så og si helt gratis! Men det er noe med mine matpakker. Og alle andre matpakker jeg har smakt, for den saks skyld. Når brødskivene mine blir pakket sammen i papir eller boks skjer det - ja, en kjemisk reaksjon, og etter bare ti minutter er brødet tørt og pålegget svett.

Jeg hadde en aldri så liten facebook-chat med Maren (lostmyhead.org) om matpakke i stad. Hun har nylig vært i snakk med en ernæringsfysiolog (arrangert av Chiquita hvor Maren fronter deres nye smoothiekampanje) om sunn og ikke-sunn mat. Hverken hun eller jeg har vært særlig fan av matpakke. Da mamma sluttet å smøre matpakke til meg en gang på ungdomsskolen sluttet matpakkespisingen. Og det var kanskje likegreit. Det samme gjaldt Maren. Merket jeg ble desto mer glad i Maren da.

Kine: - Burde laget matpakke. Men det er stress.

Maren: - Sånt driver man ikke med.

Ernæringstipsene kan du forøvrig lese på Marens blogg. Ville naturligvis ødelagt mitt so-called image å ta slikt her. Men hva skal man spise til lunsj?

Matpakke blir ikke god selv om den kanskje ser ut som et kokt skinkeansikt. Det funket kanskje på barnehagen. Nei, forresten. På barnehagen var det jo ulovlig å blande ting sammen. På samme måte som at sausen skulle være VED SIDEN AV potetene. Ellers ble det uspiselig. Agurk OPPÅ skinken... Nei takk.

Forøvrig blir jeg også i litt dårlig humør av disse "Matpakke-trenger-ikke-være-kjedelig-artiklene". Jeg har ikke trillekoffert med meg på skolen. Ei heller ubegrenset med tid om morgenen. Get real.

Så - hva skal jeg spise til lunsj i morgen? Yoghurt og kakao? Det blir som regel det. Mamma ville vært stolt.

Hvis brødet er dårlig, blir også livet dårlig.

- Jan Kjærstad

Dansa på min grav

2009-11-11T23:15:00.004+01:00

- Snakker dere om fotball nå igjen?

- Ja.

- Ok, da går jeg bare og henger meg imens.

- Ok.

- Hørte du hva jeg sa?

- Nei. Men Sarpsborg vant over Fredrikstad!

- Ok, nå dør jeg. I mean it!

Det føles som om alle rundt meg snakker om fotball for tiden. Både gutter og jenter, hvor enn jeg snur meg. Jeg tror det er en stor fotball-greie på gang. Ikke EM. Ikke VM. Bare masse prat om Sarpsborg og Molde og Ullevål Stadion, og litt om hvor dumme diverse trenere er. Det er ca det jeg har fått med meg. I et tappert forsøk på å ikke tvert melde meg helt ut av alle samtaler for tiden har jeg lyttet. Jeg har spurt. Prøvd å forstå. Jeg har kanskje lyttet til sportsnyhetene med et halvt øre.

Anette og jeg forsøkte en gang å se en hel fotballkamp uten å miste konsentrasjonen. Rigget oss til med øl, potetgull og tv3. Men da kommentatoren kom med en tørr kommentar om at John Arne Riise "signaliserte at han trengte drikke" falt vi helt ut, og plutselig snakket vi om noe annet. De var jo allerede nesten halvveis i kampen og ingen hadde scoret noe mål. Ikke noe som lignet mål en gang. Tror jeg. Dessuten var vi ikke spesielt glad i øl heller.

Jeg klarer det virkelig ikke. Jeg klarer ikke å engasjere meg i fotballen. Jeg klarer ikke en gang å late som om jeg bryr meg. Når folk sier at de skal ligge på sofaen og se kvalitetsfotball på en søndag er det for meg ensbetydende med å legge seg ned i en kiste og spikre igjen. Eller nei. Det hadde nesten vært bedre. Der er det i det minste fred og ro.

Nå er det for tiden litt vel mye hverdagsfred og ro på Høvik, kanskje. Men jeg orker rett og slett ikke gå ut av huset mitt når det skal være så himla kaldt. Folk får ha meg unnskyld. Dessuten har jeg jo snart eksamen. Har ikke samvittighet til å gjøre noe jeg har lyst til før etter 7. desember. Bortsett fra i morgen. Da skal Hiwni og jeg på Filippa-K-shopping.

Nå legger jeg meg og leser. Kjøpte Terningmannen her om dagen, etter stadig anbefalinger fra Ark-kunder. Og den koster bare 69,- på Ark, dere! Den er en god idé. Sånn ellers er Yacoubian-bygningen fremdeles på topp 10-listen min i år. Sov godt!

Og forresten. Når jeg våkner i morgen tidlig vil jeg helst se at fotball har forsvunnet fra jordens overflate. For godt. Og det er ikke lov til å prate om det. For du har glemt at det er noe som heter fotball.

Søndag!

2009-11-08T16:32:00.004+01:00

Jeg kunne ønske jeg ikke hadde sett alle episodene av The O.C. Det hadde vært perfekt akkurat nå. Det hadde vært perfekt om TV'en kunne vise noe annet enn idiotisk fotball i alle fall. Er det virkelig det majoriteten i Norge ønsker å se på på tv? Idiotisk. I-D-I-O-T-isk!

Søndagskinodaten min har fått svineinfluensa og jeg klør på hele kroppen. Egentlig klør jeg bare øverst på magen, men jeg psykisk klør på hele meg. Det er til å bli gal av.

Kan noen låne meg hele The O.C, så jeg kan tenke på noe annet enn at jeg klør? Eller noe annet? Hva som helst? Bare det er et amerikans tenåringsdrama med pene, rike mennesker i hovedrollene er jeg fornøyd.

Thank you, America!

2009-11-04T19:36:00.000+01:00

Ting jeg egentlig ikke hadde trengt å fortelle

2009-11-03T17:46:00.005+01:00

Jeg vet ikke om jeg synes det er festlig eller tragisk. Det jeg i går trodde var starten på døden viste seg å være en totalt ufarlig utslett, antagelig forårsaket av den lille forkjølelsen jeg hadde for litt siden. Den forkjølelsen som folk bare lo av midt i disse svineinfluensatider!

Da jeg i forrige uke oppdaget en 1 cm stor rød flekk på magen min fikk jeg panikk og la meg i senga for å dø. Fortalte Kristine at vi dessverre ikke kunne dra på stranda sammen noensinne, for jeg var i ferd med å utvikle meg til å bli et troll. Et sånt troll som bare gikk hjemme og var uføretrygdet, fordi det ville virket sjenerende for andre folk om jeg skulle få gå fritt omkring i samfunnet.

Rart nok - det var ikke tilfellet! Lille flekken forsvinner straks av seg selv. Visstnok. Så nå ligger jeg henslengt i Ikea-stolen og googler ekle hudsykdommer, blir paranoid og håper ikke jeg får mer enn en prikk. Jeg har jo ikke gjort noe for å fortjene det! Kanskje nettopp det at jeg skriver et helt blogginnlegg om noe som er ekkelt og kanskje litt tabu gjør at jeg fortjener det. Men det var så morsomt at jeg måtte fortelle om det.

Nå skal jeg trene bosu med Maren. Maren og jeg har vært så enormt flinke til å lese i dag. Vi har i alle fall vært nokså flinke. Litt. Til tider.

Og dette er min fjortende dag uten kaffe. Jeg holdt på å sprekke da Maren drakk latte i lunsjpausen. Det skal hun aldri mer få lov til. Forresten... Kanskje det er mangel på kaffe som gjør at huden min reagerer. Ja, det er en teori.

2009-11-02T20:00:00.002+01:00

Jeg var vitne til et merkelig par på bussen i stad. Det så ca sånn ut:

Det søteste var at de virket så fryktelig forelsket i hverandre! Det var rart, men søtt.

Note to myself: - Finn deg en mann!

Vi burde hatt importrestriksjoner på visse amerikanske tradisjoner

2009-11-01T12:26:00.004+01:00

Endelig er halloween over! Jeg hater halloween. Dustetradisjon som gir barna lov til å løpe rundt og tigge etter godteri fra andre hus, og finne på rampestreker om de ikke får noe godteri. Og jeg hadde ikke ofret en tanke på å handle inn godteri til barn som kommer på døra. Så da Spiderman og Bompibjørnene banket på døren min måtte jeg gå gjennom skapene mine for å se om det var noe av interesse der. Det var det selvfølgelig ikke. Det var en eske med lakrispastiller, men mistenker at de gikk ut på dato i 2007, så hadde ikke hjerte til å gi dem det.

- Jeg har faktisk ikke noe godteri. Dere kan få en gulrot?

De ville ikke ha noe gulrot på en lørdagskveld. Rart nok. Jeg har jo som kjent huset fullt av gulrøtter til enhver tid. Ble litt bekymret over at de skulle spre ryktet på gata, og at alle barna ville komme og smøre eggedosis på vinduene mine. På den annen side vet sikkert alle barna at jeg er ganske skummel. Jeg går nok under navnet "heksa på Høvik". Jeg bor jo tross alt alene, og det i seg selv er ytterst mistenkelig.

Men nå kaster jeg stein i glasshus. Jeg har jo også vært på halloweenfest! Siste fredag i måneden har Bahr alltid åpne dører med fri tilgang på mat og musserende vin. Fredagens tema var naturligvis halloween. Jeg kledde meg ut som Jenny Skavlan. Alle ble redde.

Om ikke lenge er det Valentine. Det er sinnsykt teit.

Boom Boom Clap Boom Dee Clap Dee Clap

2009-10-29T20:03:00.002+01:00

Jeg har sett på Hannah Montana The Movie i kveld. Sammen med Olivia på tre og Ulrik på ni. Og Hannah Montana var superkul, naturligvis. Og han andre der var veldig søt naturligvis. Og det var en lykkelig slutt naturligvis!

I tillegg lærte Olivia meg litt om Edvard Munch. Han hadde malt bilder som hang i barnehagen hennes. Jeg sa jeg syntes hun var ganske heldig. Det syntes hun også.

Men nå må jeg lære meg selv litt om kvantitative restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning før jeg legger meg. Fy søren. Det suger. Tror jeg skal bli Hannah Montana i stedet.

Okey, det er kaldt ut...

2009-10-28T20:56:00.009+01:00

Jon Ludvig begynte bare å le da jeg sa jeg var forkjølet.

Han sa: hallo, folk har svineinfluensa og dør, du er forkjølet. Get over it! Han sa i alle fall nesten det. Han mente i alle fall det.

Han ville sikkert ikke synes særlig synd på meg om jeg hadde fortalt at jeg har sluttet med koffein heller. Kanskje fordi det ikke er synd på meg. Det er jo totalt valgfritt. Foreløpig har jeg ikke drukket verken kaffe, te eller pepsi max på åtte dager. Jeg gir meg selv tre dager, før jeg sprekker. Jeg elsket jo morgencappuccino fra Kaffebrenneriet! Men nå... Koffein... Æsj. Lurer på hva som skjedde.

Brå slutt av koffeininntaket kan gi abstinenser i form av hodepine, angst, tretthet og en følelse av nedsatt energi, økt irritabilitet og influensaliknende symptomer.

- Hilsen Wikipedia

Nå hører jeg bare på Bob Marley, legger meg før klokken ti, drikker eplejuice og roper til deltakerne i Vil Du Bli Millionær at de er DUMME hvis de ikke kan svaret! Selv jeg som ikke er over gjennomsnittet smart blir over gjennomsnittet oppgitt over noen av deltakerne. Tenk så frustrerende å se på for de som faktisk er smarte.

Tror jeg skal begynne å gå med pelsdotten på hue ute blant folk. Det er tross alt kaldt ute...

Sunday morning rain is falling

2009-10-25T13:28:00.004+01:00

God morgen!

Klokken er snart to, men egentlig tre. Ute regner det, og jeg har akkurat tatt meg en dusj og laget kaffe. Venter på at øynene mine skal våkne.

Null grunn til å være trøtt. Jeg gikk og la meg samtidig som barna jeg passet i går. Mulig jeg la barna noen timer senere enn de egentlig pleier å legge seg. Men det er fullt lovlig for barnevakten å fore barna på sukker og la dem se på TV så lenge de vil. I alle fall når de vil se på Discovery Channel.

Men det var en noe hard morgen å stå opp uten linser og lese fire bøker i halvblinde for Sophie på fem år før klokken var ni. Heldigvis leste Sophie litt for meg også:

- Martin ventet og ventet og ventet og ventet og ventet og ventet...

- Hvem ventet han på?

- Martin ventet og ventet og ventet og ventet og ventet... på Sara!

- Aaah, på Sara så klart!

- Martin og Sara hoppet opp på...

- Hesten?

- Martin og Sara hoppet opp på hesten! De hoppet opp på hesten. Den stoooore, hviiiite hesten. (...) Nå kan du lese resten, Kine.

- Ok. "Snehvit og Rosenrød var to snille og glade barn..."

- Ok, nå husker jeg resten! Snehvit og Rosenrød hoppet opp på den store bjørnen. Som varmet seg foran peisen i stua. Men bjørnen bare beit Rosenrød i beinet.

- Men var ikke bjørnen egentlig snill?

- Jo, men den beit Rosenrød i beinet. Fordi hun sa slemme ting til bjørnen.

- Ja, da skjønner jeg godt at bjørnen beit henne i beinet...

Slik har min helg vært. Håper din har vært like innholdsrik.

Og når det gjelder hengepupper og BH. Tyngdekraften rår. Selvsagt får man hengepupper om man valser rundt uten BH. Det er i alle fall min teori. Hengepupper skulle tatt seg ut. Særlig på en søndag.

Nesten like viktig som miljøkrise

2009-10-22T12:09:00.002+02:00

Kan man få hengepupper av å bruke BH?

...eller...

Kan man få hengepupper av å ikke bruke BH?

Hadde en hel arbeidsdag på å diskutere temaet på sentralbordet i går. Men vi ble ikke enig. Min mening er selvsagt eneste riktige. Men før jeg røper den, vil jeg gjerne ha ditt syn på saken.

Jada, dette er selvsagt noe som opptar meg veldig i hverdagen. Veldig, veldig, veldig.

Teenage dreams in a teenage circus

2009-10-18T14:14:00.004+02:00

Jeg kunne ønske jeg gikk i tiende klasse igjen og hadde hele videregående å se frem til. Alle intrigene. Alle tapre forsøk på å snike seg lydløst inn hjemme natt til søndag når du vet du er alt for sent hjemme, bare for å møte en smågretten, småtrøtt mamma i gangen. Frustrasjonen over å måtte lese hele 30 sider pensum til naturfagsprøven. Det er så mange gleder ved å gå i tiende klasse.

I helgen har jeg hatt besøk av et stk. søster som går i 10.klasse og som i hovedsak hadde et formål med turen; ballkjolekjøp. I mitt 10.klasseball brukte jeg en sort kjole fra Hennes&Mauritz, ble kjørt i bil og ble servert loff med salami i det lokale musikkhuset. Ja, vi var classy. 2003 er imidlertid mange år siden. Nå kjøper tiendeklassene kjoler til mange tusen kroner, blir kjørt i limousin og spiser fireretters middag på Grand Hotell. Jeg tror har blitt gammel.

Jeg vet ikke en gang hva jeg synes om at de bittesmå femtenåringene bruker så mye penger på luksus. Jeg hater det jo ikke? Jeg burde kanskje si at jeg hater det? Jeg kan se tilbake på bilder av meg selv da jeg gikk på ungdomsskolen og tenke herregud, hva har jeg tatt på meg her?! Hvorfor var det ingen som opplyste meg om gleden over solbriller fra Gucci og klokker kjøpt på Saks Fifth Avenue? Jeg var mer enn fornøyd med JC. Ok, det er vel opplagt. Jeg kan kanskje forstå at ingen foreldre vil oppdra barna sine til å bli materialistiske, bortskjemte barn. Men hey, jeg endte opp med å være sånn passe materialistisk uansett. Verden er vel bare sånn.

Camilla fant i alle fall en veldig vakker kjole på Majorstuen. Men som den alt for snille søsteren jeg er, tilbød jeg Camilla å betale for en kjole fra Leila Hafzi om hun ville gå i det til ballet. Det ville gledet meg å se henne i Hafzi. Jeg har nemlig nylig vært på besøk hos en av Hafzi-designerne som hadde et helt stativ med florlette, håndmalte, vakre kjoler i leiligheten sin. De var så vakre at jeg nesten fikk tårer i øynene. Camilla derimot mente de ikke kvalifiserte til å være ballkjole. Strengt tatt trengte vi ikke dra flere steder, for hun hadde jo allerede funnet kjolen hun ville gå med på ballet. Så lett var det.

Mens vi ventet på bussen hjem stakk vi innom Waynes i Vika. Etter å ha lært henne om gleden over materialistiske ting, følte jeg det også var på sin plass å lære henne om gleden over melkeskummet på en cappuccino. Det falt imidlertid ikke helt i smak:

Camilla var ikke helt fornøyd med kaffesmaken. Så hun fikk en takeaway-kakao i stedet. Da ble hun glad igjen. Jeg er i alle fall godt fornøyd med egeninnsatsen når det gjelder oppdragelsen av søster, for som hun sa: - Det gjør ikke noe om man må gå to måneder uten penger om man har en pen kjole!

Jeg føler jeg motarbeider mammas forsøk på fornuftig oppdragelse når det gjelder pengebruk. Men er det ikke det søstre er til?

Tre ting som er bra med høst

2009-10-14T17:06:00.006+02:00

1) Det var så kaldt til morgen i dag at jeg fant frem vottene. Jeg elsker vottene mine, men jeg tror jeg må ønske meg noen nye. De begynner å ligne et lappeteppe etter flere års bruk. Hva skal jeg kjøpe nå som Odd Molly ikke har noen fine lenger?

2) Blomsterpikene i Vika hadde i dag endelig fått inn de store høst-hortensiaene. De er nydelige, de kan skifte farge og de varer en evighet.

3) En tredje ting som dessuten er bra med høst er hvor vakkert alt er. Høsten var usedvanlig vakker da Sophie og jeg lå på den store husken i går ettermiddag og tittet opp på himmelen og det store treet på barneskolen. Sophie mente det var på tide å bake pepperkaker.

Kine on the path of war

2009-10-13T12:55:00.006+02:00

For en drøy måned siden var jeg på krigsstien og sendte en klagemail til Trafikanten. Bakgrunnen for klagen var den slette oppførselen til en bussjåfør ovenfor en av deres faste kunder, som hver dag tar bussen fra Aker brygge til Sjølyst. Bussjåføren nektet mannen å gå av på Sjølyst og påsto nærmest at kunden løy om at bussen pleide å stoppe på Sjølyst. Det hjalp ikke mye at sjåføren var høylytt og minnet litt om Rino i Fatso. Hele bussen heiet på kunden og alle de gamle damene ristet på hodet og hvisket at bussjåføren var en tulling. Det sa jeg meg enig i. Amatør, sa jeg. Nei, det sa jeg ikke. Men det kunne jeg ha sagt. Det endte, etter diverse fornærmelser, med at mannen til slutt fikk beskjed om å gå av bussen. Så, det var ikke engang en klage på vegne av meg selv. Så snill og så slem er jeg, tenk.

I dag da jeg dro fra lesesalen var Rino-bussjåføren der igjen. Jeg gav ham et trasig du-er-dum-blikk da jeg gikk på. Men denne gangen var sjåførens holdning til folk som skulle av på Sjølyst en helt annen:

- Sjølyst, sa du? Greit greit!

Han slapp på alle som ville, og slapp dem av igjen akkurat når det passet dem. Ja, det kaller jeg å ta buss! Nå føler jeg at jeg har gjort en god gjerning.

Apropos "på krigsstien". Grunnen til at jeg dro hjem så tidlig fra lesesalen i dag var rett og slett fordi jeg ble så provosert over at en bekjent av meg som mente vi ville utgjøre et godt eksamenslese-team, ikke dukket opp på lesesalen før klokken tolv. Og det til tross for at jeg dagen før hadde vært grinete om at han utsatte avtalen vår, pluss det faktum at han mente at han ikke trengte å ta med seg skolebøkene for å gå gjennom pensum. Vi leker ikke skole, liksom.

- Man kan ikke komme slentrende inn på lesesalen midt på formiddagen og tro det er greit! Vi har tydeligvis veldig forskjellig døgnrytme. Dette funker ikke. Hysj, jeg snakker! Nei, dette gidder jeg ikke. Vi snakkes.

Og jeg er ikke engang premenstruell. Bare en veldig, veldig gretten og kranglelysten student. Ja, jeg er ganske urettferdig. Men herregud, lizzm. Sola skinner, hva venter du på?

"Kaffi-date"

2009-10-12T19:06:00.003+02:00

Jeg synes det er så flott når totalt ukjente mennesker tar initiativ til en date!

Nei, det synes jeg ikke.

Jeg ville for eksempel aldri funnet på å bruke ordet "kaffi". Det burde Dag ha forstått.

Sorry, Dag! Ikke i dag.

I can't hide beneath my sheets...

2009-10-11T17:47:00.012+02:00

... selv om det regner og det er søndag.

Noen søndager har jeg et stort behov for å ligge på sofaen. Andre søndager har jeg et stort behov for å gjøre alt mulig. Kan muligens ha å gjøre med hva jeg har gjort dagen i forveien.

Dro på meg søndagskjole, gummistøvler og trenchcoat, for å handle blomster på Grünerløkka og drikke kaffe på St. Hanshaugen. Det regnet, men det gjorde ikke noe. Søndag og regnvær kan innimellom være hyggelig.

Kanskje det er fordi jeg lå på sofaen hos Kristine på St. Hanshaugen og spiste boller og så på tv i går at jeg var en smule rastløs i dag. Men det er alltid fint å våkne opp søndagen etter en fornuftig lørdag og faktisk ha lyst til å gå ut blant folk. Det sa mamma seg enig i. Jeg ringte henne på vei hjem fra St.Hanshaugen for å fortelle at jeg ønsket meg nye skinnhansker og et skjerf jeg har sett på i Larvik. Hun takket for ønsket og mente det kunne være en råd med det - men ikke før til jul. Typisk. Mamma hadde også vært på regnværstur for å hente en bil, og var riktig så fornøyd med saken, og nå skulle hun legge seg på sofaen og lese bok.

Vel hjemme sa jeg hadet til mamma og hei til mine nye samboere som uten min tillatelse har bosatt seg i Oddenveien, og drepte en av dem - med overlegg:

Beklager at det ble litt groteskt, men det er ingen som tror på meg når jeg sier jeg har killer-spiders i leiligheten min. Men her har du altså liket av en killer-spider. Vi lever tett på naturen her i Bærum.

Nå skal jeg lage meg en kopp te og vurdere hvorvidt jeg skal spise gulrøtter, makaroni eller nøtter til middag. Jeg har som vanlig ikke tatt meg bryet med å ta opp mat fra min overfylte fryser. Den inneholder faktisk både kyllingfilet, kjøttdeig og lammekoteletter. Jeg så og si sulter foran brødboksen. Det gjør ikke noe. Jeg har det ganske fint med Norah Jones, regnvær, te med honning i og skolepensum om menneskerettigheter.

Fake boobs battle!

2009-10-11T00:06:00.009+02:00

Endelig er den begivenhetsrike, betydningsfulle missekonkurransen i Ungarn avgjort. Det var noen nervepirrende minutter i går, der jeg gikk og trippet foran min ungarske TV-kanal, forventningsfull til hva Ungarn har å by på.

Seirende ut av konkurransen gikk Reka Urban, som nå så flott kan kalle seg "Miss Plastic Hungary 2009". Nei, det er ikke tull. For å få lov til å delta må kvinnene kunne bevise at de har lagt seg under kniven. Botox og kollagen tells naturligvis ikke. Totalt unaturlig er å foretrekke. Her vises stolt frem boob-jobs, hårtransplantasjoner, hevede kinnben og litt vel fyldige lepper.

Blomsterbarnet gratulerer Urban med den gjeve prisen. Jeg vil tro hun får like mye creds som Herta Müller.

Cappelen Damms Gull-serie

2009-10-10T18:25:00.004+02:00

Hverdag i et murhus i oktober.

2009-10-09T15:45:00.003+02:00

Hvem skal vi hoppe i utedoen for?

2009-10-07T23:11:00.005+02:00

Jeg har nettopp hatt besøk av Thomas. Vi har sett på Slumdog Millionaire. Jeg skumleste (som i skum-leste, ikke mest skummel) boken da den kom ut i 2005, men filmen var likevel en fornøyelse. Faktisk bedre enn boken. Fargene i filmen gjør det hele til et lite kunstverk! Bildene er i alle fall vakre. Bravo!

Liker scenen hvor Jamal hopper i utedoen for å få autograf av sitt store skuespilleridol Amitabh Bachchans.

Thomas: - Det skulle vært en rimelig bra kjendis for at jeg skulle hoppet ned i et bad av dritt for en autograf!

Kine: - Hmm.. Ja. Jeg kan ikke komme på noen kjendis som er stor nok til at jeg hopper i utedoen.

- Nei, ikke jeg heller faktisk.

- Barack Obama i så fall.

- Obama?!

- Ja? Han er jo kongen av verden!

- Men Obama altså?

- Ja? Eller kanskje Oprah. Hun er jo dronningen av verden. Hun er i alle fall blant de mektigste kvinnene i verden!

- Heller Bruce Springsteen da altså.

- Bruce Springsteen?! Hahaha!

Jeg vet ikke. Hvem er størst i verden? Michael Jackson og Elvis Presley er jo døde.

Bare 23 minutter igjen før jeg kan dra hjem...

2009-10-07T17:36:00.006+02:00

577 minutter har jeg vært på jobb nå.

Det har vært en innholdsrik dag.

Nei, det har det ikke.

Det er en løgn.

Netland sendte meg to meldinger med ønske om et nytt blogginnlegg slik at han kunne utsette dagens skolepensum et par minutter. God nok grunn, men det forutsetter jo at jeg har noe å skrive om. Nei.. Det er også en løgn. Som regel har jeg lite å komme med av interesse. Lirer som regel av meg noen uinteressante fraser som bare Håkon gidder å lese og analysere.

- Skriv mer om Obama! sa Netland og refererte til fredagsfrokosten min med God Morgen Norge og Barack i Køben.

For å glede Netland deler jeg derfor dette bildet med dere:

Michelle Obama i en nydelig kjole fra Hennes&Mauritz! Som om det bare er Sarah Palin som skal få lov til å være fashionspot. Eller vent... Det er hun jo forresten ikke. Jeg elsker Obama-familien. De har til og med en hårete hund.

Nå har jeg nettopp spist en hel kurv med blåbær og nå er jeg blå på tunga og har vondt i magen og vil hjem. Vurderer å strekke tungen ut, og si ÆÆææh, skal du hjem allerede du da, superman? Fint for deg da! til en av superpartnerne, bare for å se reaksjonen og uttrykke hvor bitter jeg er for at jeg må sitte her i 23 minutter til. Foreløpig har jeg latt være. Det er ikke så ille å være her. Vi har nøtter også. Og eplejuice og kjeks.

Jeg har dessuten laget en fin liste over bøker jeg har lyst til å lese i høst. Så om du har noen kroner til overs og ikke vet hva du skal bruke dem på, her er noen forslag:

Sitt ned og hold kjeft
Verdens beste land - en pamflett
Petromania
80 romaner for deg som har det travelt

Og dersom du tenker ja, den skal jeg jammen kjøpe; det er til MEG du skal kjøpe den. Meg, ikke deg.

Her er hva du ikke trenger å kjøpe til meg:

- Salvadorena av Cecilia Samartin

Jeg kveles i mitt eget spy. Drømmehjerte - æææsj. Jentelus!

Grace Kelly

2009-10-04T19:52:00.007+02:00

Jeg gidder ikke kommentere dette. Det blir så fjortisklissete. Lar bildet tale for seg.

So Here We Are

2009-10-03T23:15:00.013+02:00

Forrige søndag hadde jeg langt hår. Nå har jeg kort hår. Jeg elsker det. Jeg hater det. Langt hår. Kort hår. Jeg blir aldri enig med meg selv. I går ville jeg ha kort hår, så da gikk jeg til frisøren og ba henne klippe meg kort. I dag vil jeg ha langt hår. Forhåpentligvis har jeg lyst på kort hår igjen i morgen. Det er ikke lett å være meg i blant. Det skal sies.

Det skal forøvrig sies at tante og onkel nettopp har fylt opp med ti flasker PepsiMax her. Men jobb var kjedelig i dag. Det regnet. Og venstre silikonpuppen min falt av rundt lunsjtider. Og Ark-Håkon innrømte etter massivt press fra flere kanter at han er oppvokst i Molde - derav Molde-dialekten. Jeg tror egentlig det er en hemmelighet. Litt vanskelig å vite med Ark-Håkon. Han er litt mystisk.

...

Og i natt drømte jeg forresten noe smart. Jeg drømte at jeg hadde vært på Kiwi og handlet og hadde en fryktelig tung plastpose. Men plutselig dro jeg opp en bærereim ingensteds fra. En reim som kunne festes til posehåndtakene, slik at jeg kunne bære Kiwi-posen som en messengerbag. Håper jeg drømmer en patent jeg kan bli rik på en gang. Bærereim til matposene var veldig praktisk. Men også fryktelig stygt. Utrendy med neongrønn messengerbag fra Kiwi. Praktisk, det skal sies.

Hva skal vi gjøre i morgen på en søndag?

Skal vi spille Bezzerwizzer, Kasper?

Da vil jeg være på vinnerlaget i så fall.

Obamarama!

2009-10-02T08:00:00.007+02:00

For en god morgen!

Klokken er åtte, jeg har nettopp kjørt mamma på jobb, solen skinner, Obama har akkurat landet på flyplassen i Kastrup, det er God Morgen Norge på tv2 og jeg spiser rundstykker fra Majas. Det ultimate ville naturligvis vært en rykende fersk cappuccino fra Kaffebrenneriet. Men jeg har tatt en impulstur til Larvik og her er det én café - Passagen - og den åpner ikke før ni. Eller kanskje ti. Kanskje ikke før lunsj. Kommer kanskje litt an på været. Gud vet. Jeg var skeptisk til Majas' kaffe, men tok en sjans.

Maja serverte naturligvis kaffe fra simpel maskin. Trykk på cappu-knappen og 1-2-3; kaffe med melk og søtningsstoffer. Nedtur. Men herregud, Obama har landet i København med sine førti røvere, limosiner, helikoptre og rådgivere. Han er sjef i verden. Kaffen er en bagatell, selv om jeg vanligvis er veldig streng på kaffekvaliteten. På samme måte som at jeg i går var gretten fordi en venninne av meg har kjøpt Mulberry-vesken min. Det er en veske - det er en bagatell! Obama derimot er seriøse saker.

Finn Schøll dekker bord i TV2-lokalene. God Morgen Norge tar helt av. Nå skal jeg gå ut i postkassen og hente Dagens Næringsliv. Og så skal jeg til frisøren klokken ti, en gave fra mamma og Vidar. Er de ikke søte innimellom?

Men før jeg går ut av huset må jeg huske å sende Barack en facebook-invitasjon til åpningen av Larviks nye kulturhus Bølgen. Rart ingen andre har invitert ham. Han er jo tross alt i nabolaget. Larvik er like mye kultur som OL i Chicago.

Ehm, jeg tulla.

2009-09-29T22:36:00.005+02:00

Jeg har naturligvis gnidd støvletter, veske og filofax inn i lærfett.

Før:

Etter:

Du spiller kabal om natta, Håkon. Jeg har støvletter som skinner.

Skal vi si god natt da?

Det tærer på kreftene å bli utsatt for vedvarende kritikk

2009-09-29T22:18:00.005+02:00

Håkon klokken tolv:

- Har du skadet fortennene? For du har ganske store fortenner.

Håkon klokken ett:

- Du burde pusse støvlene dine, Kine. Typisk nordmenn å ikke pusse støvlene sine.

Kom ikke her og si det er ufint av meg å komme med litt slarvete kommentarer til Holmenkoll-Håkon i ny og ne. Skulle jeg pusse støvlettene mine eller skulle jeg dra på trening etter jobb? Det var jo opplagt.

Jeg gikk hjem og la meg.

Overraskelsesmamma!

2009-09-27T11:29:00.009+02:00

Jeg sto på jobben i går og var litt frustrert. Frustrert fordi noen hadde tullet med magasinreturen min, fordi jeg var trøtt, har tre regninger med snarlig forfall, og fordi jeg hadde lyst til å dra hjem til mamma og spise en real biff. Men jeg hadde allerede studert filofaxen min fire ganger med lupe for å finne et lite smutthull slik at jeg kunne dra hjem. Men det fantes ikke før i slutten av oktober.

Akkurat i dette svake øyeblikket, da jeg hadde mest lyst til å rope til kundene at de kunne finne den teite selvhjelpsboken sin selv, dukket mamma og Vidar opp. De dukket opp helt ut av det blå - inne på Ark Majorstuen. Helt fra Larvik til Oslo, for å si hei! Søster er i Polen og jeg er i Oslo; det var naturligvis lite action hjemme i Kongsbakkåsen. Og jeg som hadde rukket å savne både mamma og pappa og Vidar og til og med søster, ble sånn passe glad, og hadde mest lyst til å droppe vors klokken seks for å få mamma til å lage middag til meg.

Mamma syntes imidlertid at jeg burde dra ut og drikke meg overstadig beruset i Oslo sentrum, og gav meg heller frie tøyler med hennes Visakort på Centra Høvik, slik at jeg kunne fylle opp skap, kjøleskap og skuffer. Det var sånn passe greit for meg.

- Må jeg pynte meg for å dra ut?

- Ja.

- Kan jeg ikke gå sånn som jeg gikk på jobb?

- Nja. Smink deg litt i det minste.

- Må jeg sminke meg også?

- Ja, det synes jeg.

- Ok, jeg tar på meg kjole i stedet.

- Du ser litt sliten ut.

- Godt observert. Kjører dere meg til Kristine?

Jeg dro tidlig hjem. Ikke siste bussen en gang. Det satt pensjonister på bussen da jeg dro hjem. Jeg var hjemme før tolv og dukket inn i klesskapet for å se om det fantes noe interessant å lese på senga. Fant tre kule bøker jeg hadde glemt at jeg hadde:

En gave fra meg selv, en gave fra Ark Just og en gave fra Schibsted.

De er fine.

Nå sitter jeg og spiser tidenes søndagsfrokost, og leser Dannelse - Alt det du må vite, selv om jeg allerede har lest den en gang før. Og jeg var ikke overstadig beruset på Bislett i går. Jeg tror jeg fikk nok musserende vin på Aker Brygge på fredag, og antagelig litt for lite søvn. Jeg våknet ti på sju lørdag morgen grepet av panikk over at jeg hadde forsovet meg til jobben - som naturligvis ikke stemte.

P4 sender lydmassasje. Irriterende lydmassasjelyd. Hvem kan bli avslappet av munnharpe, uregelmessig tromming og joik fra en som ikke kan det? (P4-reporter: - Det høres ut som det summer en kjempestor flue over hodet mitt.) Man kan ikke sende en sånn lyd på radioen på en søndag. Ikke en gang for oss som ikke var overstadig beruset i går. Au.

Skikkelig random, hilsen Kine Uinspirert Thomassen

2009-09-23T13:38:00.007+02:00

For å rekke å være på jobben i forholdsvis god tid før åtte, må jeg dra hjemmefra ni minutter over sju, og stå opp ca. fem minutter over halv sju om jeg ikke vil stresse. Dersom jeg i tillegg skulle spist frokost før jeg dro hjemmefra måtte jeg stått opp klokken seks. Det er knekkebrødene som tar så lang tid å smøre.

I dag var jeg så trøtt at jeg drøyde det helt til kvart på sju med å stå opp. Da ble det stress. Hvilket resulterte i at jeg måtte ta på meg kjole-som-ser-ut-som-om-er-fra-barneskoleklesskapet-mitt, bare fordi den lå lettest tilgjengelig. Men det er fryktelig behagelig å gå i barneskoleinspirert olakjole og conversesko. Noen på jobben har sikkert tatt meg for å ha en være-med-mamma-eller-pappa-på-jobben-fordi-barneskolen-er-stengt-dag i dag. Og det føles sånn også. I dag har jeg ikke gjort så mye annet enn å sitte foran dataen og surfe på nettet. Da jeg var liten var det stas å være med Vidar på jobb, og skrive mange uforståelige ord på den eldgamle skrivemaskinen, for så å ta med tjue ark med tre ord på hver side hjem og vise til mamma. Produktiv i tidlig alder.

Har benyttet dagen til å snakke om blodtypediett og healing med min sentralbordkollega. Hun mente blodtypen min stammet fra en urbefolkning. Google mente jeg som blodtype B ikke burde spise tomater. Sendte en melding til pappa og spurte om hans blodtype. Samme som meg. Og som et apropos til blodtypepratet (??) fulgte han opp med følgende moroSMS:

- Etter å ha vært savnet på havet i flere tiår, har Karius og Baktus endelig dukket opp i Kongo.

Takk pappa, kjempemorsomt!

I håp om å få litt inspirasjon i hverdagen brukte jeg pausen min til å besøke Ark Solli. Fant en haug av intellektuell litteratur, og noe ikke fullt så intellektuelt, som jeg ønsket meg. Og bestemte meg vel egentlig også for å kjøpe dem. Men det var frem til Cathrine, den fornuftige selgeren bak kassen, sa at det var veldig uøkonomisk av meg å kjøpe fire innbundne bøker. Og jeg innså at hun hadde rett som vanlig, og gikk for Erlend Loe sin siste, noe totalt uinspirerende, dog utrolig morsomt.

Erlend Loe er perfekt.

Kort sagt, jobben min har ikke bydd på noe videre inspirasjon i dag:

- Advokatfirmaet BAHR

- Hei! Kan jeg få A?

- Hvem kan jeg si ringer?

- Det er kopimaskinen.

- ... Ok. Et øyeblikk. (...) Hei A, det er kopimaskinen som ringer.

Vet ikke en gang hva jeg skal ta på meg for kveldens Vengaboys. Shiny slengbukse, en trang liten topp og svettebånd?

No Miss Carrot

2009-09-22T20:49:00.005+02:00

Gulrøtter altså... Det er så tungt. Klarer maks seks gulrøtter om dagen. Kan ikke akkurat si jeg har blitt noe mer oransj siden forrige uke heller. Dessuten leste jeg at en betakarotenpille tilsvarte tohundre (!) gulrøtter. Når skal jeg få tid til å spise tohundre gulrøtter om dagen? Kanskje om det dreide seg om knaskerøtter og hvis jeg kunne dippe alle i dilldip. Men det er ikke tilfellet. Kanskje om jeg lager gulrotjuice. Men jeg har ikke juicepresse. Intravenøst, kanskje?

Jeg tror jeg bare lar være å nevne den videre utviklingen i dette teite prosjektet frem til det faktisk er noe utvikling. Forresten skjærte jeg meg på brødkniven, og jeg er sulten og gretten.

Men i morgen er det Vengaboys på Justivalen på Tullinløkka - hi-larious! Det blir gøy! Du burde klatre over gjerdet og ha med medbragt drikke, leke overstadig beruset, og få med deg Boom, Boom, Boom, Boom! Da skal Kristine og jeg med glede kaste deg ut. Vi sees!

Og forresten: Gjett om det nettopp helt ut av det blå hoppet en flaske parfyme ut av skapet mitt og ned på gulvet. Jo, det gjorde det. Den knuste.

2009-09-19T08:48:00.005+02:00

Hvor mange gulrøtter tror du man må spise før man blir oransj i huden?

Vel, det finner vi fort ut av.

Det er mitt nye prosjekt.

Dro på meg Speedo'n da vettu...

2009-09-17T21:33:00.000+02:00

Jeg lurer, finnes det noen som ikke ser bra ut i en liten tettsittende Speedo-drakt? Neppe... Haha!

Etter å ha sett en ytterst kjekk gutt drive svømmetrening på TV i går kom jeg på hvor mye jeg egentlig likte å svømme. Jeg bestemte meg sporenstreks for å finne fram Speedoen og ta en svømmetur i dag på Domus Athletica. Sjekke ut forholdene, sjekke kondisen, osv.

Svømmehallen på Domus er en litt over gjennomsnittlig fin Oslo-hall. Det betyr ikke at den er særlig fin, men helt grei. Det samme gjelder undertegnedes svømmeferdigheter. Helt grei, men ikke noe særlig over gjennomsnittet. Det eneste som får meg til å se litt bra ut er andres mangel på teknikk, på samme måte som Domus er fin fordi alle andre svømmehaller mugner.

Selv blir jeg regelrett mobbet for Speedoen min, av jentene som kommer i bikini i svømmehallen. Har uten hell forsøkt å forklare for dem at Speedo er det eneste riktige i en svømmehall. Bikini er for stranden. Man kan ikke en gang sparke fra kanten uten å være nervøs for at bikinien glir ned. De skjønner det aldri.

Lykken var derfor stor da det dukket opp en Speedo-gjeng. De var alle nokså solariumsbrune og like bredskuldrede som høye. Og ja, de gikk i S-P-E-E-D-O! Disse var medlemmer av OSI-svømmeklubben. Jeg slo av en liten prat med en søt svensk gutt, og han mente at jeg burde bli med på treningen deres. Høflig av ham, men jeg ville antagelig dødd før timen var over. Jeg hadde allerede rukket å bli sliten i høyrehånden (ja, høyrehånden) etter halvannen kilometer svømming uten mål og mening. Fingrene mine ville rett og slett ikke være samlet mer, så da var det lite poeng i å fortsette svømmingen. Jeg blir litt flau.

Skal innrømme at det var litt nedtur å oppdage at jeg hadde forfalt så mye. Desto mer lyst fikk jeg til å fortsette å svømme. Se ikke bort i fra at jeg kommer til å dra på meg Speedo'n og badehetta litt oftere, og kanskje til og med svømme litt med OSI-folkene etterhvert, selv om de nok alltid vil være hakket sterkere og hakket raskere enn meg. Jeg kommer over det.

Jeg har nettopp blitt utsatt for...

2009-09-15T13:24:00.009+02:00

...en billettkontroll på bussen. En aldri så liten garde av menn kledd i mørke klær, med nøye friserte skjegg, som alle ruver to meter og ti over bakkenivå. De sprer uro blant passasjerene bare ved sitt nærvær. Selv den mest lovlydige passasjer (dvs. meg) har mest lyst til å legge seg ned på kne, dra dem i buksebeinene og rope:

- Spar meg! Spar meg! Jeg har ikke gjort noe galt! Please, la meg gå for denne gang! Okeyokey, jeg innrømmer det; jeg har kanskje innimellom tenkt tanken på å snike. Tilgi meg for mine syndige tanker!

De minner meg litt om Hufsa i Mummitrollet. Når Hufsa kommer blir det kaldt og tåkete, og musikken er til å dø av.

Vekterne tar alle et parallelt skritt inn i bussen og står side om side. Lyden av slagstøvler som samtidig treffer gulvet gir gjenklang i flere sekunder etterpå. Alt blir stille. De skaffer seg overblikk og sprer seg. Ingen skal slippe unna. De er klar for å blø for sin arbeidsgiver, om det er det som trengs. Blikkene deres flakker ikke et sekund, de er fast bestemte og ufattelig skremmende. Jeg har litt lyst til å si at det minner meg om Tyskland på 40-tallet, men det ville vært å gå for langt, selv for meg.

- BILLETTKONTROLL!!!

Selv med nylig innkjøpt, stemplet og godkjent busskort får jeg en uvinnelig uro i kroppen når jeg ser en vekter på bussen. Kanskje er det tanken på at jeg skuffer vekterne som gjør det. Nei, jeg vet ikke, de er jo grinete uansett hva man gjør. Men det er jo ikke så rart. De blir jo aldri tatt på alvor, hvor mye de enn prøver. Selv ikke når de drar opp sitt superkule ID-kort blir de tatt på alvor. Jeg anbefaler at de neste gang tar med seg sporhunder og sånn blåsebarometer. Det gjør hele opplevelsen desto mer skummel, om det nå er mulig. Alt for å ta snikerne!

Det verste er at de tror at JEG er en potensiell sniker... De kunne spart seg for å spørre meg om jeg har gyldig billett. Selvsagt har jeg det, bare se:

Dette ser vel ikke ut som en snik?

Kine goes nice and well-behaved

2009-09-13T19:26:00.007+02:00

Jeg tror det er et resultat av ny veske som har gjort meg så flink og snill og god denne helgen. Hør bare her:

Fredag hadde Karina vors. Det var koselig. Intet nevneverdig hendte, kanskje bortsett fra at Simen som jeg ikke har sett på år og dag var der. Jeg hater ham egentlig, men det var koselig å se ham igjen. Lurer på om jeg kanskje skal legge bak meg at han var dum i 2004. Okey, jeg skal vurdere det, bare fordi jeg har en god dag. Gratulerer til deg, Simen! Your lucky day!

Lørdag var jeg på jobb på Ark Majorstuen, og jeg var usedvanlig hyggelig mot folk. For ikke å snakke om imøtegående og løsningsorientert. Skulle tro jeg var blitt kristen. Egentlig burde jeg vært mest gretten, for det var Maren (lostmyhead.org) sin nestsiste dag på jobb. Jeg liker det slettes ikke. Ingen vet å sette pris på kaffe, sjokolade og glossy magazines som Maren.

Søndag - i dag - har jeg (som vanlig - haha) vært og trent. Og jeg har bakt boller. Og jeg har vasket badet. Og jeg har vasket klær (ja, det er slitsomt å sette på vaskemaskinen).

Typisk - så sporty at jeg hoppet utenfor bildet.

Jeg tror Sophie i etasjen over meg har fanget opp denne godheten som nylig har kommet over meg. Her om dagen fikk jeg nemlig en tegning av en seilbåt og en død fugl av henne, en klem og forespørsel om hun ikke kunne sove hos meg i stedet den natten. Jeg ble rørt over at hun ikke sa at hun håpet jeg var døende. Sophie er fantastisk.

Det viktigste er jo at barna er fornøyde

2009-09-11T18:06:00.008+02:00

Kjære mammaen til Kine. Det er bare å beklage at din datter viser seg å mangle en vesentlig evne - evnen til å tenke fornuftig. Vet ikke helt hvordan eller hvor det skjedde. Det er nå en gang slik.

Det første hun gjorde da hun innså at det fantes en aldri så liten opptur i den dagligdagse finanskrisen, var å kjøpe seg ny veske. Dette til tross for at hun beregnet det til å bli vann og knekkebrød hver dag helt frem til jul. Til tross for at hun visste at hennes mor ville bli oppgitt og riste på hodet, og si at det var uansvarlig gjort. Hun bare gjorde det til tross for alt.

Men Kine vil bare smile litt skjevt til sin mor og si: - Jammen, seeee på den da. Får ikke du også tårer i øynene over hvor vakker den er? Jeg har fått tårer i øynene over synet av den helt siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Det var på tide, mamma!

Og mamma vil si: - Jovisst er den vakker, Kine. Men man kan ikke bare gå ut å kjøpe en veske sånn helt uten videre!

Og som alle andre barn vil Kine svare: - Hvorfor ikke det?

Mamma vil se på sin datter og atter en gang forsøke å innprente viktigheten av en stødig økonomi, med oversiktelige inn- og utposter. Men det vil ikke nytte, for Kine var ikke særlig tilhenger av økonomitimene på videregående. Mamma mener prioritering er viktig. Det er Kine totalt enig i. Det var derfor hun kjøpte seg veske.

Se bare hvor lykkelig hun ser ut! Som et fornøyd barn på julaften. Du vil vel ikke ta fra henne gleden? Hun har fortjente den. Ja, det har hun!

Dessuten brukte Anette aka. istre.tk tilsvarende sum penger på en sykkel. Det rettferdiggjør alt. Ikke sant, mamma?

If you ain't got no money, take your broke ass home...

2009-09-07T22:28:00.007+02:00

... eller finn noen som har det.

Dette er mitt tohundrede innlegg på denne bloggen. Så langt har vi kommet.

Jeg har begynt å reise meg opp fra sofaen, fra tid til annen. Så langt har vi altså kommet. Merket det særlig i går morges, da jeg våknet opp på en sofa som ikke var min i en litt for varm leilighet på St.Hanshaugen. Mulig det ble litt mer enn to glass vin, men jeg vil påstå at det ikke dreide seg om nevneverdig flere.

Alt er dørvakten på Horgans sin skyld. Da han ikke ville slippe inn ti jenter under tjuetre år ble vi naturligvis nødt til å la dette sinnet gå ut over noen. Etter en ikke så veldig vill bar-til-bar-runde endte Kristine, en trønder og jeg opp på Solli.

- Vi må finne noen naive gutter med mye penger i baren.

- Ypperlig idè!

Naiv, desperat gutt med mye penger dukket opp på eget initiativ tjue sekunder senere. From God with love. Takk Gud for at vi slapp å vandre rundt i lokalet etter et offer, for et ustrategiske skovalg tok nesten livet av meg. Virkelig! Eneste problemet med slike giverivrige gutter, er at man som takk ikke bare kan stikke, men må å sitte ned og faktisk slå av en liten tøyseprat med dem. Men det kan jo alltids være interessant.

Han ene var visst av den mer praktiske typen. Studerte ikke. Hadde ingen fremtidsplaner. Hadde en jobb, eller noe som lignet en jobb. Bodde i Oslo, og hadde alltid gjort det - tror jeg.

Kameraten var i grunn heller ingen lesehest. Syntes juss virket litt kjedelig. Men han var glad Kristine ønsket å bli forsvarer, slik at hun kunne forsvare de litt svakere i samfunnet; de som hadde kommet litt skeivt ut, men som innerst inne var gode mennesker. Selv hadde han ranet en bank. Det hadde visst påført ham dårlig hørsel. Spør ikke hvordan det hadde seg.

- Kine, jeg tror vi må på do. De er visst bankranere.

- Ja, vi må på do. Alle tre. Nå. Dessuten er det visstnok vår runde til å spandere, så tror det er best at vi bare stikker litt diskret om ikke så lenge.

Når det gjelder gårsdagen, søndagen altså, vil jeg bare påpeke at jeg ikke lå på sofaen, slik jeg egentlig ville. Det var jo sol. Og jeg hadde litt mer lyst på Aker Brygge-lunsj. For Aker Brygge stenger aldri på en søndag. Og stengt var heller ikke Centrum Athletica. Ja - jeg var og trente i går ettermiddag. Det var ikke du. Skal fortelle om jenta som danset hele aerobictimen oppå hodet mitt ved en senere anledning. Bitch.

2009-08-31T11:20:00.005+02:00

http://vgomanen.blogspot.com/2009/08/tone-og-aksel-endelig.html

Det handler om å integrere seg

2009-08-30T17:03:00.009+02:00

Jeg er så utslitt etter helgen at jeg nesten bare legger ved noen illustrerende bilder:

Har passet Ulrik, Henriette og Olivia i helgen. I fare for å svekke mitt image som barnehatende macho har jeg ikke lyst til å innrømme det, men jeg synes det er hyggelig å passe dem. I går var det tacokveld og Junior-Monopol, i dag var det naturligvis obligatorisk søndagstur i parken med engangsgrillen, etterfulgt av aktiviserende konkurranser nede ved stranden. Rart hvordan man plutselig føler at man passer inn, blant alle småbarnsfamiliene og hundeeierne...

Nå tror jeg at jeg skal legge meg på sofaen og drepe hjernen min med tv3 i et par timer. Håper på litt kvalitetstid med Charlie og Alan Harper. Først: lasagne i ovnen.

Jeg har funnet en ny glede i hverdagen. Det er ikke Jesus. Det er Dagens Næringsliv.

2009-08-27T15:07:00.004+02:00

Har lest Dagens Næringsliv hver dag i over en uke nå, og vi begynner å få et tålelig forhold til hverandre. Jeg skjønner bare halvparten av ordene avisen prøver å formidle, men jeg jobber med saken, for å kanskje i fremtiden forstå hvorvidt 21,7 i driftsresultat i 2008 er bra eller dårlig.

Grunnen til at jeg begynte å lese DN er rett og slett i mangel av andre aviser (og delvis av totalt overfladiske grunner).

Dagbladet og VG (copypaster hverandre og) skriver det samme som kjendis.no. Det er det sikkert noen som trives med, men jeg synes det er ufattelig bortkastet tid og penger.

Og Aftenposten er for stor...

Dagens Næringsliv derimot er liten og skriver lite om kjendisnytt. Dessuten har de sudoku på baksiden, og jeg er en rev på sudoku! Men det aller, aller beste med DN er livsstilsmagasinet deres D2, som kommer med avisen hver fredag. Ta en titt i morgen, det er utrolig estetisk vakkert gjort. Gode bilder, flott papirkvalitet, ryddige spalter - akkurat slik jeg liker det. Dagbladets Magasinet er vel og bra, men ingenting slår D2.

Og i morgen tar D2 oss med hjem til jusprofessor Viggo Hagstrøm. Det gleder jeg meg til! Se så fine briller han har...

God helg snart!

Jeg bare slapper av her jeg, tenker jeg...

2009-08-26T08:45:00.005+02:00

Om det ikke er svineinfluensa jeg har følt på kroppen de siste dagene har jeg det hvertfall nå. Bare jeg nevnte feber etterfulgt av litt pipehoste på jobben i morges ble jeg sendt hjem for en uke karantene. Og jeg kan ikke si det kom som lyn fra klar himmel. Satt en stund og vurderte hvorvidt jeg i det hele tatt skulle nevne for jobben at jeg har vært syk. Jeg var ikke fryktelig klar for å dra hjem, for akkurat nå føler jeg meg i nokså god form. Dessuten trives jeg på jobb.

De er som tidligere nevnt litt småhysteriske på Aker Brygge-jobben når det kommer til svineinfluensaen. Antibac og forholdsregler all the way. Det er naturligvis forståelig. Tar seg så dårlig ut om halve firmaet ligger hjemme og ikke får gjort noe fornuftig på en uke. Det skal sies at bokhandelen også er litt bekymret.

Reaksjonen ble i alle fall som jeg fryktet:

- Ææh, ikke host på meg! Ikke host! Gå hjem, gå hjem!

- Seriøst? Jeg har vært på jobb i ti minutter bare, og jeg er så godt som frisk altså!

- Hjem, hjem hjem!

- Okey, okey - I'm all gone!

Så her sitter jeg, klokken er ikke engang ni. Hadde det ikke vært for at jeg ikke er særlig lysten på noe mat, skulle jeg benyttet dagen til å fråtse i mitt overfylte kjøleskap.

I stedet for skal jeg gjøre som Nadia sier, og bruke dagen på å bli hakket mer frisk enn jeg allerede er. Skal høre på Whitest Boy Alive og drikke te.

Sweeeeet!

2009-08-25T21:19:00.004+02:00

Min favorittblogger, hjemmeværende husmor Heather Armstrong, kom nettopp med en musikkanbefaling på bloggen sin:

Grizzly Bear med Two Weeks. Hun hadde kjøpt hele albumet og det var "incredible". Jeg derimot er student... og kjøper ikke album like ofte som før - dessverre. Dette til tross for at jeg nettopp har hatt besøk av bestemor og bestefar som har fylt opp kjøleskap, fryser og skap med alt tenkelig spiselig, og dermed burde tatt meg råd til det. Men akk, så mange skolebøker, så lite penger. Dessuten ønsker jeg meg Mr. Brynmore.

Videoen over er laget av Gabe Askew, en fan (type ikke-offisielle-musikkvideo), og den er fantastisk kul, synes jeg.

Hvem kunne forutse...

2009-08-23T22:31:00.004+02:00

...at det ikke ville hjelp å få hjem strømkabelen til LittleMac.

Jeg hadde glemt at LittleMac sliter med alzheimer, hjertetrøbbel, parkinson og manglende sosiale evner - på en gang. Poor thing... Det eneste tegn på liv er et timeglass og fire svart/hvitt-stripete firkanter på blå bakgrunn. Det vil si, innimellom går den over i en slags regnbuefarget dvalemodus. Utrolig sært av den.

Det betyr at den verken vil godkjenne navigering via bluetooth, ei heller bruk av den fine firewireledningen jeg kjøpte for litt siden.

Kan den ikke bare fungere slik som andre macer gjør? Skjønner ikke hvorfor den skal være så grinete. Nå begynte den å bråke også. For et leven. Den har jo hatt et trygt oppvekstmiljø. Hvordan kunne den vokse opp og bli så fysisk og psykisk syk? Kanskje jeg har påført den separasjonsangst da vi flyttet fra Larvik til Oslo?

Forslag?

Den store, stygge ulven

2009-08-23T00:01:00.007+02:00

Jeg har vært offer for et forsøk, og skjønner det først nå.

Det hele starter torsdag ettermiddag, da jeg etter en forholdsvis lang dag på lesesalen, hopper på bussen, på vei hjem til Høvik. Rent tilfeldig setter jeg meg ved siden av en totalt random gutt. I samme sekund blir jeg tilfeldig offer for hans ondskapsfulle forsøksplan. Han hopper av på busstoppet før meg, jeg hopper av i Solvikveien, drar hjem og skifter, og drar til byen for å møte Kristine på Kjellern.

Ettersom kvelden ikke sto helt i stil med forventningene (F6 var stengt, og guttene på Kjellern var ekle...), sniker Kristine og jeg oss ut bakdøren halv ett, og drar hjem. Kristine hopper på trikken, og jeg hopper på 151 Rykkinn.

Ved Aker Brygge stiger det på et kjent, dog ukjent fjes; han samme som jeg satt ved siden av tidligere samme dag. Han setter seg ved siden av meg, og sørger for å oppta mest mulig plass. Skræve mest mulig med beina, og slenge den svære, røde allværsjakken litt ut over det hele.

På busstoppet før mitt skal han som vanlig av.

- Her skal jeg av.

- Ok. (Han sitter faktisk ytterst, unødvendig opplysning, isn't it?)

- Kan jeg få nattakos?

- Hæ? Nei?

- Værsåsnill?!

- Nei!

Nattakos? Erru gæærn. Skulle tatt seg ut. Jeg er ikke noe hyggelig menneske som deler ut nattaklemmer i hytt og pine.

Dagen etter, da jeg atter en gang er på vei til lesesalen (les: kaffe med Kasper), kommer han på bussen igjen - og setter seg ved siden av meg. Freak, han kunne satt seg et annet sted. Men ok. Selv ikke da innså jeg hvilken ondsinnet plan han hadde.

Men i morges da jeg hadde vondt i halsen, hue og var tett i nesa forstod jeg det: Han ville jo bare smitte meg med svineinfluensaen sin. Å få en nattaklem på bussen hadde naturligvis vært den sikreste måten å smitte meg på. Men jaggu klarte han det likevel - selv uten klem.

Og nå, etter en hel dag på jobben på Majorstuen, og en liten tur innom bursdagvors i Sorgenfrigata, hersker det ingen tvil. Det gjør vondt ca over alt. Faktisk også i alle 32 tennene gjør det vondt. Skjønner ikke hvorfor jeg i det hele tatt sitter her og skriver om denne selvsagte teorien (og denne selvsagte sykdomsdiagnosen), fremfor å gå og legge meg. Det akter jeg å gjøre nu!

Jammen godt at jobben på brygga er fullt utstyrt med antibac-pumpeflasker på hver eneste ledige bordflate. Da kan alle sammen gå å gni seg inn med forrigemanns bakterier. Herlig samlingspunkt for bakteriene.

God natt!

Kine - vaskemaskinen: 0-1

2009-08-21T09:55:00.002+02:00

Det måtte skje meg også en gang.

Min vakre, blendahvite BZR-skjorte er nå rosa. Og ikke bare den... Den er i godt selskap med to andre hvite skjorter, et lite utvalg Hennes&Mauritz-topper, et større utvalg hvite sokker, en beige kjole og en beige skjorts.

Og det dummeste er - jeg vet ikke en gang hva som forårsaket skaden. Kan den skyldige snarest melde seg?