Funny Little Festival

Og derrrr var Stavernfestivalen over, og sommeren alt for godt i gang!

Som den rutinerte festivalgjenger jeg er (...) dro jeg i helgen på meg Fjellreven, shorts og fra før av sølete Converse, klar for å møte både regnvær, elg og øl - og Åge Aleksandersen. Åge og jeg hadde blikkontakt gjennom hele hans sceneopptreden, til tross for at jeg satt langt oppe på fjellet og drakk hvitvin og frydet meg over regnværet. Typisk Åge - han blir alltid så vill i nikkersen når jeg har på meg rød anorakk med hette i juli.

Det var kun én aldri så liten ting som kunne gjort årets Stavernfestival bedre; om Alexander Rybak kom med fela si og sang :

Suddenly I'm famous, and people know my name.

I've got a thousand girls just waiting, and therefore it's a shame

that my heart has been captured by your funny little smile.

And finally I'm happy, if only for a while.

Da kunne vi lukket øynene og latet som om vi var Mallorca-turister med plastikksandaler og paraplydrink på tidlig 90-tallet. Og Rybak var kun en tettbygd, solbrun kar fra bygda med stråhatt på hue og havaianas på føttene, som tilfeldigvis hadde arvet en ukulele av sin avdøde far og nå sysselsatte seg med å spille easy-listening ukulelemusikk for solbrente ferieturister.

Han måtte nok endret litt på sangteksten, da den ikke stemmer med gatemusikantvirkeligheten, dog heller ikke med dagens virkelighet. Det vil si - kanskje er den sann. Kanskje er det tusenvis av jenter som venter bare på ham. Jeg ble jo irettesatt av "anonym" i mitt forrige innlegg om Alexander Rybak:

Wtf? Dette var et barnslig innlegg av deg. Du har så absålutt ikke peiling på musikk og talent. (...)

- Anonym

Men i respekt for oss som ikke er fjorten år og totalt ukritiske er det nok best at Rybak endrer både sangtekst og image. Det siste jeg hørte var at Rybak nå krevde å få reist en statue av seg selv ved inngangsporten til Vigelandsparken, tilsvarende den de har reist i Hviterussland. Skulle bare mangle...

Og jo... Jeg tror Espen Lind er en smule irritert over at Rybak har copypasted introen til Scared of Heights og limt den inn i sin egen sang. Skulle bare mangle...

Til tross for Rybaks fravær, ble Stavernfestivalen en suksess. At Roger Albin ikke hadde kjøpt inn nok pølser til festivalen var driti ut (Anette og jeg ble rasende og dro på Statoil og spiste baconostepølse i stedet), men han hadde jo booket Karpe Diem - og det var bedre enn pølse i lompe.

Det er ikke godt for noe!

Jeg dauer. Nå må det slutte å regne snart. Jeg kommer til å kjedespise jordbær og Safarikjeks frem til alle bikiniene mine er for små, og jeg må gå i en oversized t-skjorte fra matbutikken på stranda resten av sommeren. Og det er ensbetydende med at jeg kommer til å bli bleik. Bleik, feit - og gretten!


Dessuten kommer jeg til å bli skikkelig fattig om dette shoppingværet fortsetter. Her på Halsen har vi ca to butikker: Krogh Optikk og Meny Blinken. Av ren kjedsomhet endte jeg derfor opp med å bestille brune kontaktlinser fra Krogh. Det stilnet shoppingbehovet for en time eller to.


Tro ikke at det er det eneste jeg har å klage over! Jeg har i tillegg tydeligvis gjort en ytterst dårlig deal med meg selv. Dealen er å lese konkursrett de dagene det regner. Da jeg i slutten av juni gjorde denne dealen med meg selv var det 30 grader i skyggen, og tanken på at det kunne bli 15 grader og regn bare en uke senere var fjern. Jeg føler meg så lurt.


Og ha-ha - nå kommer min søster bak ryggen min og skyter inn:
- Jo, regn ER godt for noe, Kine! Det er godt for plenen!


Hallo, liksom. Vet ikke hun at jeg hater glade mennesker? Det aller verste jeg vet er folk som er positive, selv når det er lov til å være sur. Da får jeg skikkelig lyst til å helle en bøtte iskaldt rekelakevann ned i nakken på dem og si: - Var det godt for deg også? Hæ? Hæ?!


Ja, fy søren. Det MÅ slutte å regne. Jeg begynner allerede å miste brunfargen min. Og du vet - det er K-R-I-S-E!

Nå går jeg og tar på meg gummistøvler og den fine røde regnjakken Schirmer og jeg kjøpte i barneavdelingen på Europris for to år siden. Camilla er nemlig veldig gretten og sier at jeg "tydeligvis ikke har peiling på baking" fordi jeg mente det var forsvarlig å la bolledeigen heve 15 minutter lenger enn den skal. Det er det vel? Herrejesus, selvfølgelig er det det!

Vidar og jeg vinner overlegent i kubb, en gang for kjempemange dager siden da det ikke regnet.

Ich bin eine campingturist

Det regner.
Bestemor ringte i går og lurte på om Camilla og jeg ville komme på middag i dag.
Fiskegrateng.
Man kan jo ikke si nei når bestemor ringer og spør.
Hun foreslo at vi kom rundt frokosttider.
Man kan liksom ikke si nei da heller.

Camilla og jeg tok med en frisbee og en ball så vi kunne underholde våre yngre fettere, som naturligvis også var der. Det var vel derfor vi var invitert. Vi var ment å skulle stå for underholdningen.

Selvfølgelig begynte det å øsregne akkurat i det vi gikk ut. Jeg rakk å svinge et par runder med rokkeringen før vi var våte og måtte gå inn og spille ludo. Jeg vant. Jeg er en rev i Ludo.

For å få tiden til å gå dro jeg de tre barna med opp på kjøpesenteret. Mest fordi jeg var keen på å råne på parkeringsplassen. Det er det vi gjør i Larvik. Men det var et mislykket forsøk, for parkeringsplassen var blokkert av biler som ikke var LS-registrerte. Det vil si turister. Grilldresskledde småbarnsfamilier vi både elsker og hater. De lager kø mellom Stavern og Larvik. Det skjer aldri ellers. Men de liver opp byen i fellesferien med sine fargerike drakter.

Gleder meg spesielt mye til å jobbe på nattbyen i Larvik sentrum til torsdagen. Man tror liksom ikke at det finnes så mange grilldresser i Larvik. Men det gjør det. Og nattbyen er den ene dagen i året de kryper frem fra skjulestedene sine, i håp om å gjøre et realt kupp på fotmassasjeapparat med infrarød og vibrasjon fra en østeuropeisk bodselger, fordi kona har så vakent hovne føtter. Men forhåpentligvis trenger de en ny ryggsekk. Jeg skal nemlig selge ryggsekker fra Ark Just. Hvis du smiler pent skal du få 25 % avslag av meg. A special price only for you, my friend!

Og forresten pleier det å være særdeles god underholdning fra torget på nattbyen. I fjor var det Lene Alexandra som spilte My Boobs Are Okey. Det tok helt av, kan du tro.

Bestefar ble en smule fornærmet over at jeg bare orket én potet til middagen, men jeg gjorde det godt igjen ved å be om brus fremfor vann hele resten av dagen. Nå er jeg så mett at jeg vurderer å ringe Medisinsk Nødhjelp og be dem pumpe meg for PepsiMax.

Siden sist...

... har jeg rukket å ha to dager på stranden

... har vi sjekket ut Hvittensand (hvor Istre og jeg så og si var alene, frem til det kom noen volleyballspillende gutter vi aldri hadde sett før), og vi har sjekket ut Oddanesand (hvor det var en salig blanding av campingturister og ungdom)

... jeg har blitt solbrent, og spist reker i Stavern

... søster og jeg har vært på premiere på Kruttårnteateret - i år Snehvit - som alle år supergøy!

Doing, done, undone...

Done: 

Forsovet meg, teipet fast kjolen til puppene, løpt på jobb.

Spist frokost på jobb.

Spilt minesveiper på jobb. 

Spist kjeks på jobb.

Spist pasta carbonara på jobb. 

Vært på Høvik i jobbpausen for å hente rabattkort fra Lindex.

Shoppet ting jeg ikke trenger nå, men kanskje senere - på Lindex. 

Stirret i veggen på jobb. 

Spist frukt på jobb.

Tatt et par telefoner på jobb. 

Brettet en papirsvane på jobb. 

Brettet en papirtranefugl (eller noe?) på jobb. 

Spist is med Helge etter jobb. 

Blitt lurt av Helge til å dra på shopping på Steen&Strøm. 

Shoppet. 

Shoppet mer på Sandvika Storsenter. 

Undone: 

Pakke til seks uker Larviksferie som starter i morgen tidlig. 

Doing: 

Venter på inspirasjon til å reise meg... 

I just found my favourites!

Heia partysvensker!

Jeg må le litt hver gang jeg går forbi her - en bakgård mellom Nova og Treider. Jeg liker den litt, rett og slett! 

Men jeg liker partysvensker, altså! 

I helgen støtte vi på en partysvenske på byen.

Hun reddet en partynordmann fra å blø ihjel.

Det trodde i alle fall partynordmannen, som hadde skåret seg på glasskår i foten. 

Men alt ble bra igjen da partysvensken dro opp plaster fra vesken sin. 

Typisk partysvensker - alltid beredt. 

Da sluttet partynordmannen å sippe. 

Hva skulle vi gjort uten en partysvenske, liksom?

Nei, det er nok best at de blir i Norge. 

For ellers måtte jo Carlings og Baker Hansen og... - ja, strengt tatt hele Oslo - stengt! 

Skulle tatt seg ut. 

Lediggang er roten til alt ondt

Før jeg startet ferien gjorde jeg en deal med meg selv. Faktisk en rekke håpløse dealer. 

For det første skulle jeg spise litt mindre sukker. Jeg skulle trene litt mer. I tillegg skulle jeg lære meg ting jeg ikke kan. Tidligere har jeg nevnt at jeg skulle lære meg rubiks kube i sommerferien. Foreløpig har jeg ikke gått til innkjøp av noen kube, men det er mulig jeg får somlet meg til det. Det er fremdeles 6-7 uker igjen før skolestart. 

I dag har jeg imidlertid lært meg å tegne Tingeling. Man vet jo aldri når man får behov for å kunne tegne en liten Disney-fe i tettsittende trikotdrakt. Grunnen til min plutselige lyst til å tegne er naturligvis lediggang. Lediggang fordi stranddaten min var en smule fyllesyk, fordi jeg ikke hadde penger til bussbillett og fordi jeg generelt er sløv. Og jo - solen forsvant fra hagen min halv tolv - rett etter frokost, og jeg så ingen grunn til å legge meg i skyggen midt i mellom alle polakkene. Great success! 

Men se bare her hva Youtube har lært meg i dag. Og det tok ikke lang tid en gang. Youtube gjør alt lett som en plett, rett og slett:

Jeg kan jo til sammenligning legge ved en fin tegning jeg tegnet på Blindern, i et litt juss-uinspirert øyeblikk. Her har jeg tegnet en naturtro tegning av Netland og meg: 

I morgen skal jeg kanskje brette meg en papirsvane eller to: 

http://www.youtube.com/watch?v=BY5aGyuGtuI

Hey, I'm Shrimp. Kine Shrimp.

1. Det begynte i festlige lag. Totalt uskyldig, mest for kosens skyld. 
2. Etterhvert gled hverdag og fest inn i hverandre. Mandag var fredag og motsatt. Begynte raskt å observere en viss endring i egen adferd og hudfarge. 
   
3. Nå har det gått så langt at det har blitt en vane. Nå har jeg spist reker til middag seks dager på rad. Det har gått så langt at når jeg ser meg selv i speilet så er jeg rett og slett en reke. 

Fra tøys til alvor: Jeg vil at solen skal fortsette å skinne for alltid! Evig og alltid! 

Det var mange i parken på St.Hanshaugen i går. Alle var kommet for å få med seg trekkspill- og feleunderholdningen fra scenen. 

Det er St.Hansaften. Jeg har jobbet siden klokken åtte og er ferdig om en time. Jeg skal kjøpe engangsgrill og etter det er jeg tom for penger. Bare fordi jeg har vært så generøs og sagt "jææædæ, ikke noe stress at du er blakk! Du bare låner av meg!"
Som om jeg var så rik...

Feriepengene var en kortvarig glede. Så alle som har fått kaffe og diverse godbiter de siste ukene - ikke føl dere trygge. Snart kommer jeg med ljå og tiggerlue for å kreve tilbake tyggis, kaffe, bussbillett eller lignende.

Apropos bussbillett... Jeg har blitt så fryktelig redd for billettkontroll på bussen. Ikke fordi jeg allerede har blitt tatt uten kort to ganger. Absolutt ikke fordi jeg kjører buss med utgått månedskort. Jeg er rett og slett bare fryktelig paranoid blitt, og tror alle rundt meg er potensielle billettkontrollører som har ett mål i livet - å gi meg en kjempestor bot, og å gjøre meg kjempeflau og kaste meg av bussen i en havarilomme langs e18. Så redd for kontrollører er jeg, at jeg strategisk setter meg på et sete i nærheten av utgangen, slik at jeg kan rømme dersom det skulle vise seg å være en kontrollør i blant oss.

Over og ut.